- Project Runeberg -  Norsk-fransk ordbok /
271

(1955) [MARC] Author: J. Jacobsen - Tema: Dictionaries, France
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - S - skinngrunn ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

skjerpende
271
skinngrunn
skinn|grunn raison f. spécieuse, prétexte m.
-hellig hypocrite (av. -ment), -hellighet hypo
crisie f. -fektning simulacre m. de combat.
skinn syk jaloux (på, over de); bli prendre
de la jalousie (på contre). -e ja’ousie f.
skinntryte 4 airelle f. skinntøy fourrures
P skip båtiment; (lite) bateau m. embarcation f.;
(stort. is. krigs-) vaisseau; (handels-) navire m.;
(kirke) nef f.; sende m. envoyer par eau.
skipe transporter par bateau; ut exporter
(par eau).
skipning transport par bateau.
skipper capitaine (de navire), patron m.
skips|avgifter imp6ts mpl. sur les navires.
-bygger constructeur m. de båtiments. -byggeri
(-bygging) construction f. navale; (verft) chan
tier m. de construction. -dekk pont m. -etter
retninger nouvelles f. maritimes. -handler mar
chand m. de provisions maritimes. -fart navi
gation f. -frakt fret m. -fører capitaine, patron m.
-gutt mousse m. -journal journal m. de bord.
-kaptein, se -fører, -kavring, -kjeks bisquit m.
de mer. -kledning bordage m. -kokk (maitre)
coq m. -ladning cargaison f. -leilighet occasion
f. par mer; v. første par le premier navire.
-læge chirurgien-major m. -mannskap équipage
m. -megler courtier m. maritime, -part quirat
m. -prest aumonier m. (de la marine), -reder
armateur m. -rederi, se -rederi. -rom cale f.;
underste fond m. de c. -side travers m.
-skrog coque f. (d’un navire). -verft chantier
m. (de construction).
skism|a schisma m. -atiker, -atisk schismatique
(s. & aA
skispor trace de skis, piste i.
skisse esquisse, ébauche f., (lett henkastet) ero
quis m. -bok album m. skissere esquisser, ébau
cher.
skistav båton m. (d un skieur).
skite chier. skitne salir, souiller. skitten sale;
(om farge) terne); ha en munn avoir la gueule
ferrée. -(ferdig)het malpropreté. salete f. -tøy
Unge m. sale. skitt ordures fpl.; fg. drogue f.;
det er n. godt —! en voilå du propre! i det je
ra’en fiche. en fyr méchant gamement, F
bougre m. 11. av. mal.
skitur excursion f. sur skis.
skive disque m.; (skyte-) cible; (avskåret
stykke) tranche f.; (p. ur, kompass o. 1.) cadran
m.; være en for (spott o. 1.) étre le plastron
de (el. en butte a), -skyting tir m. å la cible.
skje arriver, se passer, (finne sted) avoir heu,
se faire; se hende, hva er -dd? qu’est-il (el.
qu’est-ce qui est) arrivé? que s’est-il passé? der
er -dd det at il est arrivé que; hva det (så) enn
-r quoi qu’il puisse arriver, quand méme;
hva der vil arrivera ce qui pourra; det er -dd
ham urett on lui a fait tort; din (Guds.
Herrens) vilje! ta volonté (que la v. de Dieu)
soit faite! se Gud ( lov)!
skje s. cuiller f.; fg. ta -en » den andre hånden
changer le fusil d’épaule; se gi (inn m. -er).
skjebne destin m.; (det som er bestemt av —)
destinée f.; (det tilfeldige) sort m.; -n (som gud
dom) le Destin; det hviler en ulykkelig over
... un sort funeste pese sur; ingen kan unngå
sin on ne saurait échapper å sa destinée;
finne seg i sin se resigner (å son sort), -gudinne
Parque f. -svanger fatal, -tro fatalisme m.
skjede (kniv-; f & $) gaine f.; (kårde-) four
reau m.; trekke sverdet av (stikke sverdet i) -n
tirer Tépée du (remettre I’épée au) fourreau.
skjefte s. manche, bois, fut m. skjefte v. mumr
d’un manche osv.), emmancher.
skjefull cuillerée f.
skjegg (ogs. $ og i) barbe f.; (p. nøkkel) pan
neton m.; le i -et rire sous cape (el. dans sa
barbe); strides om pavens disputer de la
chape de I’évéque. -et a. barbii. -hår poil m.
de la barbe; de første le p. follet, -løs imberbe.
-stubber poils raides; -vekst barbe f.; sterk
barbe épaisse.
skjel (grunn til n.) raison f.; rett og justice
f ; gjøre rett og (imot alle) donner å chacun
son du; gjøre rett og mot en rendre å q. la
justice qui lui est due.
skjele loucher; til regarder du com de 1 æil,
(begjærlig) lorgner. -ing strabisme m.
skjelett squelette m. -ere preparer le sque
lette de. v , , . .
skjell écaille f.; (musling-) coqmlles fpl.; det
falt som fra hans øyne les écailles sont tom
bées de ses yeux.
skjell (grense-) borne, limite f.
skjellakk laque f. en écailles.
skjelle (og smelle) pester et jurer; en (ut)
injurier q (=— en huden full) laver la tete
å q. ; _en (ut) for (en tyv) traiter q. de (voteur).
-ing invectives, injures fpl.; og smelling
vociférations, querelles fpl.
skjell|dyr animal écailleux; (gumler) pangohn
m -et a. couvert d’écailles, écailleux. -sand
sable m. d’écailles. skjellsord injure f.
skjelm Mpon(ne), espiégle s. -eri malice,
espiéglerie f. -sk a. malin, malicieux, espiégle.
-skhet, se -eri. -stykke tour m. d*espiégle.
skjelne distinguer (fra d’avec, de); mellom
(el. fra hv.l distinguer; mel. godt og ondt
d. le bien et le mal. -evne discernement m.
-merke marque distinctive. signe distinctif.
skjels år: kommet t. —år og alder atteindre
I’åge de raison.
skjelve trembler (over hele kroppen, legemet de
tous ses membres); (fare sammen) tressailhr.
-ing tremblement m.
skjeløyd louche.
skjema modéle, plan schématique; (oversikt)
tableau. -tisere schématiser. -tisk schématique
(av. -ment). _ 1V ~
skjemme déparer, défigurer; bort (ut) gater;
seg enlaidir, déshonorer; (sløve) émousser;
(bederve) gåter.
skjemmes (skjems) se skamme seg.
skjemt a. gate; bli se gåter.
skjemt s. plaisanterie f.; drive m. en plai
santer q.; i par plaisanterie, pour rire. skjemte
plaisanter; med (over) n. se railler de qc.
-digt poéme m. comique. -full plaisant. -fullhet
humeur badine. skjemt|ing plaisanterie(s) f. (pl.)
(med sur), -vis, se (i) skjemt.
skjendig honteux, ignomimeux; mdigne, in
fame, -het indignité. infåmie f. ’
skjenk I. se foræring, gave. 2. (bord, disk)
buffet m. skjenke 1. (gi)donner, (for intet) donner
comme cadeau (el. pour rien), (forære) faire
present (el. cadeau, som velgjerning: don) de;
(forunne) accorder; resten -r jeg Dem je vous fais
gråce du reste. 2. (helle) (i, opp) verser;
glasset fullt remplir le verre; for en servir a
boire å q.; skjenk i (for meg)! versez-moi (å
boire)! -stue salle commune (d’un cabaret).
skjenn réprimandes fpl.; få étre reprimande;
gi en réprimander q. skjenne I. v. a. (vanære)
déshonorer, (en kvinne, ogs.) violer; (vanhellige)
profaner, violer; (abs.) og brenne mettre tout
å feu et å sang. 11. v. n. gronder (p. en q.; for n.
sur qc); -s quereller. -preken semonce f. -ri
querelle(s) f. (pl.). skjen|sel honte, ignominie f.
-selsgjerning action f. infame, crime révoltant.
skjeppe (-mål) boisseau m.; (full s.) boisselée f.
-vis par boisseaux; ha penger i avoir des
écus å remuer å la pelle.
skjerf écharpe f.
skjerm (som gir le) abri (ogs. fg.); (-brett) pa
ravent; se kakkelovnsskjerm. (lampe-, lyse-,
øye-) abat-jour m.; $ ombelle f. -blomstret om
bellifére. brett paravent. -e (gi le) abriter; (be
skytte) protéger (mot en contre q.); mot n.
mettre å I’abri de qc. -plante ombellifére f.
skjerpe aiguiser (ogs. fg.: appetitten I’appétit);
(hest) ferrer å glacé; (straff) aggraver; -nde om-

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 19:50:18 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nofr1955/0273.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free