Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - S - skjerpelse ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
skoggerle
skjerpelse 272
stendigheter circonstances aggravantes: -t (heste
sko fer m. å glacé. -Ise, -(n)ing (sml. skjerpe)
aiguisage; ferrage m.; aggravation f.
skjerv obole f.; enkens —le denier de la veuve.
skjev de travers, (om pers., legemsdel) tortu;
(skrå) oblique, (som) heller, f. eks. tårn) penché;
fg. faux (f. eks. stilling fausse position); hæl
talon tourné; det barnet blir -t la taille de cet
enfant se déjette; gå sin -e gang aller de tra
vers; la tingene gå sin -e gang laisser cou
rir l’eau; gå støvlene -e tourner ses bottes.
skjevann eau forte f.
skjevlbent bancal. -halset qui a le cou de
travers, -het (skråhet) obliquité; (helling) pente,
inclinaison f.; (vind-) gauchissement m.; (av
ryggrad) scoliose f.; fg. travers mpl. -munnet
(-neset) qui a la bouche (le nez) de travers,
-rygget tortu. skjevt av. de travers (ogs. fg.),
(skrått) obliquement; se til voir de mauvais
æil; det går fg. cela tourne mal.
skjold (et) bouclier m. (ogs. i & fg.); (skil
padde-) carapace f.; (våpen-) écu(sson) m.; føre i
sitt porter fg., avoir dans I’åme.
skjold (flekk) (en) tache f. -et tacheté.
skjorte chemise f.; ikke ha p. kroppen n’a
voir pas une c. sur le dos; i bare en c. -bryst,
devant m. de chemise, -erme manche f. de che
mise; i -ne (mest) en bras de c. -krage col
m. -lerret toile f. å chemises. -linning, se hand-,
halslinning.
skjul (det som skjuler) couvert, abri m.; se
skjulested. legge på dissimuler; krype i
se cacher, se tapir, se blottir, fg. se dissimuler
(bak et falskt navn sous un faux norn); ligge i
étre caché (i bakhold: embusqué). skjule cacher
(n. for en qc. å q.). -sted cachette f. skjult a.
caché, fg. (om pers., ogs.) dissimulé; (hemmelig)
secret; -e antydninger mots couverts; be
breidelse reproche indirect; feil vice latent;
mening (betydning) arriére-sens m.
skjær (lysning) lueur, (farge-) teinte f.
skjær (i sjøen) écueil m.; (rekke lave) récif(s)
m. (pl.).
skjær: (ren og) (tout) pur. -t (om kjøtt)
sans os.
skjære (fugl.) pie f.
skjære v. couper (ogs. -#0; se gjelde. ( = til)
tailler; seg se couper, se blesser (p. en kniv
d’un coup de couteau); av couper; av
ører el. hale p. dyr écourter; n. av en couper
qc. å q.; et stykke av n. rogner qc; se av
skjære. for découper; (snitt) i faire des
coupures dans; i tre graver (el. sculpter) sur
bois; lyset -r (meg) i øynene la lumiére me
donne dans (el. me blesse) les yeux; seg i
fingeren se couper le doigt; se ( —) i hjerte(t).
seg inn s’enfoncer; ned (en hengt) détacher
(en coupant la corde), dépendre; opp (bok)
couper; "f inciser; (byld) ouvrir; (et lik) ob
duquer; opp magen på éventrer; opp
brødet couper le pain (jusqu’au bout); over
couper (en deux), trancher; til tailler; ut
tailler, (i papir) découper, (i metall) ciseler,
(erme, kjoleliv) échancrer; "f extirper. skjærende
a. tranchant: (om lyd, ogs.) aigu, (om farge)
aigre; (om lys) qui blesse la vue; (om kulde)
piquant; (om motsetning o. 1.) frappant.
skjærgard écueils, brisants mpl.
skj æring coupe, intersection f. (jernbane-)
tranche f. -spunkt point m. d’intersection.
skjærmyssel escarmouche f.
skjærsild purgatoire m.; i -en en p.
skjærsliper rémouleur m.
skjær|sommer le mois de juin. -torsdag jeudi
saint.
skjøke prostituée.
skjønn s. (dom, mening) jugement, avis m.; se
overslag, (sakkyndiges) expertise f.; ta et —,
se (gjøre et) overslag, ett. beste le mieux
qu’on peut, du mieux possible; ett. hans å
son avis; handle ett. eget agir å son gré.
skjønn a. (se ogs. skjønt av.) beau; det -e le
beau; -het (ogs. = skjønn kvinne) beauté f.
skjønne juger; barnet begynner å Fenfant
commence å distinguer; (forstå) comprendre;
seg på n. s’entendre å (se connaitre en) qc.
se forstå. på, se påskjønne, skjønnhets-middel
cosmétique m. -plett mouche f. -sans sentiment
du beau, gout m. -vann eau f. cosmétique.
skjønnlitteratur les belles-lettres f.
skjønnsforretning expertise f., estimation,
évaluation f.
skjønn|skrift belle écriture; se -skrivning.
-skriver calligraphe m. -skrivning calligraphie f.
skjønnsmann estimateur, taxateur m.
skjønnsom judicieux; (påskjønnende) recon
naissant. -het jugement, discernement m.;
skjønnssak question f. d’appréciation. skjønn
ånd bel esprit m.
skjønt av. avec beauté.
skjønt kj. bien que, (i bokspr. ogs.) quoique,
(m. konj.); han er en ærlig mann, har han
dog ... tout honnéte homme qu’il est, il a. . .
skjør cassant, (om glass o. I.) fragile; (sprød)
friable; (tosset) félé.
skjørbuk scorbut m.; som lider av scor
butique.
skjøre s. (i tømmer) fissure, & éch m.
skjør|het fragilité f. -hodet imbécile.
skjør[levner fornicateur, -trice s. -levnet forni
cation.
skjørne devenir fragile; (om melk) tourner.
skjørost caillebotte f.
skjørt jupon m.; jupe f.; tvedelt jupon
culotte m.; henge i sin mors -er étre accroché
aux jupes de sa mére. skjørte opp se retrousser.
-regimente gouvernement m. des femmes, -veien:
gå se servir de Finfluence des femmes.
skjøt (fang) genoux mpl.; fg. sein m.; i sin
families au sein de sa familie; legge hendene
i -et, se hand. ha et barn på -et tenir un en
fant sur ses genoux.
skjøtelbarn poupon, bébé; fg. enfant m. gåte
(f. eks. lykkens l’enf. g. de la fortune). -hund
bichon(ne) s.
skjøtesløs négligent; (unøyaktig) inexact;
være manquer d’application; være med
négliger. -het négligence; (unøyaktighet) inexac
titude f. -t av. négligemment, sans soin.
skjøtesynd péché mignon.
skjøt, (et) 1. (p. frakk, herrekjole) pan m.
basque f. 2. & écoute f.; hale -ene border les
écoutcs»
skjøt (en) allonge f.; (sammenføyning) joint m.
skjøte v. rallonger; (-sammen) joindre en
semble.
skjøte s. (-brev) titre m. (de possession).
skjøte (gi skjøte på) transferer.
skjøtsel soins mpl., entretien ni.
skjøtte faire attention å, avoir soin de; sine
egne saker veiller å ses propres affaires; om å
aimer å, prendre plaisir å; ikke om (n., en)
ne pas vouloir de.
skli glisser. sklie s. glissoire f.
sko s. soulier m.; se hestesko, den vet best
hvor -en trykker som har den på chacun sait
oti le båt le blesse; over en lav å la douzaine.
sko v. ferrer. -børste brosse f. å souliers.
skodde (tåke) brouillard m., brume f.
skoft heure f. de repos; -e se reposer, chémer.
skog foret f. (ogs. fg.; av master de mats);
(mindre) bois m.; ta en tur ut i -en faire une
partie de campagne. -bakke colline boisée. -be
stand peuplement m. d’un bois. -bevokst,
grodd, -kledd boisé. -blomst fleur f. sylvestre.
-brann incendie m. d’une foret, -bruk sylvi
culture f. -bryn, -kant lisiére f. (du bois), -botn
dessous m. d’un bois. -bygd contrée boisée.
"-dal vallée boisée. -drift aménagement m. -due
(pigeon) colombin m. -foged garde forestier.
skogger|latter éclat(s) m. (pl.) de rire. -le rire
aux éclats.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
