- Project Runeberg -  Norsk-fransk ordbok /
278

(1955) [MARC] Author: J. Jacobsen - Tema: Dictionaries, France
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - S - slektledd ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

slektledd 278 slumreteppe
parente); hvorledes er De i m. ham? de quel
coté étes-vous parents? vi er i nær (m. hv.)
nous sommes proches parents. slektle på en
tenir de q. -ledd génération f. -linje ligne (de
parenté) lignée f. -ning parent(e) s. -skap pa
rente f. slekts|merke marque f. distinctive d’une
familie; jfe caractére m. générique. -navn nom
m. de familie; $ & i n. générique. -register
table f. généalogique. -rekke génération. filiation.
slem (se ogs. -t av.) méchant, (dårlig) mauvais;
(ergerlig) fåcheux; (alvorlig) grave (feil faute f.);
t. å sujet å.
slemjme laver, -ning lavage m.
slendrian routine f.; (petit) train-train; folge
gammel suivre la routine.
sleng I. train m., sequelle f. 11. jet, coup m.
-e I. v. a. jeter, lancer. 11. v. n. (dingle) pen
diller; (streife om) vagabonder; (ligge og)
trainer. -kappe manteau m. å Fespagnole. -ord
lardon, coup m. de bec.
slentre (drive) aller son petit pas. (ogs. =
om) flaner; slentring (driving) flåne(rie) f.;
(-nde gang) dandinement m.
slep (p. kjole) queue. traine f.; (båtsted) embar
cadére. débarcadére m. (slit og) peine, fatigue
f.; .& ha (ta, la seg ta) p. avoir (prendre,
se mettre) å la remorque. slepe (el. ett. seg)
trainer; (et fartøy) haler, (ha p. slep) remorquer;
(bære) porter; (arbeide hardt) peiner; avsted
med entrainer; seg fram se trainer; på n.
porter q*\ (avec peine). -damper remorqueur m.
(å vapeur). -nde a. trainant. slepen a. (om dia
mant, glass & fg.) poli; tunge langue bien
pendue; -t vesen politesse f. slepeinot seine f.;
fiske m. pécher å la s. -r 4, remorqueur m.;
se -tau. -tau, -trosse (cable m. de) remorque f.;
(pa ballong) guiderope m.; -vad, se -not, botn
slepevad. slepning (sml. slepe) trainage; halage,
remorquage m.
slepphendt qui laisse tout tomber.
slesk a. obséquieux, hypocrite. -e flatter (for
en q.). -het obséquiosité, hypocrisie f.
slett I. a. 1. (flat) uni, plat; og rett simple
(sml. II). 2. (dårlig) mauvais, (vond, ogs.) mé
chant. 11. av. se dårlig (II). og rett (tout)
simplement (sml. I. I); ikke, se aldeles (ikke).
se (—) ingen. ingenting, se (—) intet. slett!het
mauvais etat m., (varers) mauvaise qualité;
(moralsk) perversité, méchanceté; (slett hand
ling) bassesse, vilenie f.
slette s. (flatt land) plaine f. slette (ut) effacer.
slibrig a. glissant; fg. scabreux, (anstøtelig)
graveleux. -het etat m. glissant; fg. gravelure f.
slik I. a. tel; (en) åtferd une telle conduite;
en (— en) mann un tel (el. un pareil) homme,
un homme de cette espéce; -e folk de telles gens.
-t (noe), n. -t pareille chose; er han (nå en
gang) il est comme cela; m. en voldsomhet
at avec une violence telle que. er det (for
holder det seg) il en est ainsi; (om noe følgende)
voici I’affaire, (om n. foregående) voilå ce que
e’est; 11. av ainsi, comme cela; som comme,
slikk (m. tunge) coup m. de langue; for en
pour un rien. -asparges asperges fpl. en bran
ches. -e (el. av, opp. oppover, på lécher;
solskinn se chauffer au soleil; seg om munnen
se lécher les lévres (om dyr: les babines); fg.
seg om munnen etter det s’en lécher les doigts.
-eri friandises fpl. -et léché. -ethet léché m.
-ing léchement m. -munn gourmet, friand m.
-munnet friand. -vornhet friandise f.
slim fluide m. visqueux; (på slimhinne) muco
sité; (nese-, lunge-) pituite; (snegls) bave f.;
(plante-) mucilage m. -avsondring sécrotion mu
queuse. -et (sml. slim) visqueux; muqueux.
-hinne (membrane) muqueuse f. -kjertel glande
muqueuse.
sling|re vaciller, (ogs. = p. bena) chan
celer; & rouler. -ring (sml. slingre) vacillation "
f., chancellement; roulis m.
slintre fibre, fibrille f.
slipe (kniver o. 1.) aiguirer, (nye) affiler, (sløve)
repasser, (p. slipestein) émoudre; (marmor o. 1.)
polir, (glass, edelstener, ogs.) tailler, (i fasetter)
facetter; matt dépolir; av, se avslipe,
-brett planche f. å émeri, (t. kniver) p. å cou
teaux. -pulver poudre f. å polir. -r (diamant-,
glass-) tailleur m.; se skjærsliper, -stein pierre å
aiguiser, (som dreies) meule f. slip[n]ing (sml.
slipe) aiguisage, affilage, repassage; polissage
m., taille f.
slipp: gi låcher prise; gi på, se slippe (I).
-e I. v.a. låcher, laissir échapper (des mains);
en (vind) låcher un pet; inn (ut) laisser
entrer (sortir); løs låcher, (en fange) élar
gir; (f. eks. en hund) løs p. en lancer contre q.
11. v. n.. se (gi) slipp. (bort, løs) s’é«happer,
(= gjøre seg fri) parvenir å se dégager; han
skal (for straff) je lui ferai gråce; han skal
ikke il ne m’échappera pas; lett (fra det),
billig (for godt kjøp) s’en tirer å bon marché;
la en (fri) laisser aller q., (for straff) faire
gråce å q.; hvor var det vi slapp? ou en sommes
nous (restés)? for (el. for å) étre dispensé de;
(unngå) éviter; la en for dispenser q. de
[se ovf.]; fra en échapper des mains (bli
av med: se débarasser) de q.; fra n. se
tirer de qc; godt (heldig) fra (en fare)
réchapper de, (et foretagende) se tirer bien de;
fra det m. livet avoir la vie sauve; igjen
nom parvenir å passer; (eksamen son examen);
inn parvenir å entrer; med (el. med å)
en étre quitte pour; opp venir å manquer,
s’épuiser; tii å avoir la chance de; ut
parvenir å sortir, (hemmelighet) s’ébruiter; se
(slapp ut av) munn(en). der slapp det ut! voilå
ce qui en est!
slips col-cravate m.
slir, se skjede.
slit usure; (og slep) fatigue f., (flid) pio
chage m. -asje usure f. slite I. v. a. (avv opp)
user; -s s’user; fra hv. étirer; seg igjen
nom (kummerlig) tirer le dia ble par la queue;
seg ihjel (opp) se crever i stykker déchirer;
seg løs s’arracher, (om en som er bundet)
se détacher. 11. v. n. (i det), og slepe
peiner. piocher; in. tirailler qc; i tjoret
tirer sur sa corde; på user. -er piocheur,
-euse s. -ing, se slit. (i n.) tiraillement m. -som,
se arbeidsom, brysom.
slok]ke éteindre; se tørst, -king extinction f.;
av tørsten étanchement m. de la soif. -kings
apparat extincteur m. -kingsforsøk tentative f.
d’éteindre le feu. -ne s’éteindre.
slott chateau, (i by) palais m. slotts- (i smss.,
mest) du chateau, du palais. -gard cour f. d’hon
neur. -herre (seigneur) chåtelain m.
slu finaud, madré.
slubbert maraud, garnement m.
slubre glousser (en mangeant); n. i seg
avaler qc. en gloussant.
sludd el. slut pluie mélée de neige.
sludder, se vrøvl, sludre bavarder.
sluffe tralneau m.
sluk (svelg) gosier m. (avgrunn) gouffre,
ravin m. -e avaler, (ogs. fg. om pers.) dévorer (en
bok un livre; m. øynene des yeux), (ogs. om av
grunn, bølger o. 1.) engloutir; (om ting, - oppta
i seg el. bruke) absorber; ens ord boire les pa
roles de q.; denne kjolen -r meget tøy il entre
beaucoup d’étoffe dans cette robe. -en a. glouton,
goulu. -enhet gloutonnerie f. -hals glouton m.
slukkøret confus; gå bort s’en aller les
oreilles basses.
slummer sommeil; døs) assoupissement m.
slump (antall, porsjon) tas; (rest) reste m.; p.
au hasard, å I’aventure. slumpe til avoir par
hasard, (m. inf.) avoir le bonheur de. -lykke
bonne fortune. -treff coup m. de hasard.
slumre dormir; se blunde. inn s’assoupir.
-nde a. endormi, (blundende) assoupi; fg. en
germe. -teppe couvre-pied m.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 19:50:18 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nofr1955/0280.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free