- Project Runeberg -  Norsk-fransk ordbok /
281

(1955) [MARC] Author: J. Jacobsen - Tema: Dictionaries, France
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - S - smukt ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

snegl
281
smukt
ments (el. des galanteries) å q. -t av. (mest)
bien; (nydelig) gracieusement.
smul: -t vann mer f. calme, belle mer.
smul|der poussier m. -dre I. v. a. émietter.
11. v. n. s’émietter, se réduire en poudre.
smule 1. parcelle; (brød-) miette f.; en (litt)
un peu (m. de foran s.); en (ganske) liten (un)
tant soit peu, un (tout) petit peu; ikke en —
pas le moins (m. ne ved v.; m. de foran s.);
den fornøyelse ce peu de plaisir smule v.
opp émietter.
smult s. graisse f. de pore.
smurning se smørelse.
smuske salir.
smuss salete, ordure f. -blad feuille ordu
riére. -e (el. til) salir, -ig, malpropre, sale,
(i tale. skrift) ordurier; (lumpen) sordide; -ighet
salete, malpropreté f.; -flekk tache, souillure,
f. -presse presse scandaleuse. -skrift écrit scan
daleux. -tittel faux titre.
smurt: slå faire des ricochets, smutte se
glisser, -hull retraite, cachette, (huie) taniére f.
smyge (se) glisser.
smykke s. ornement; (juvel) bijou m. smykke
v. orner, décorer; se pynte, -skrin écrin, coffret
ni. å bijoux. smykning ornement m., décoration f.
smør beurre m.; rørt sauce f. au b.; synge
m. i halsen chanter d’une voix gutturale,
-asjett bateau m. au beurre. -blomst bouton
m. d’or. -brød tartines (de el. au beurre), beur
rées f. pl.; med pålegg beurrées garnies.
stykke tartine, beurrée f. -butt tinette f. å
smøre enduire (med de); (med fett) graisser;
(m. olje) huiler; (m. såpe) savonner; (m. talg)
suiffer; (en dør, hjul, støvler) graisser; (maskin)
huiler, graisser; (plaster) faire; et stykke
smørbrød faire une tartine (de beurre); en
vogn graisser les roues (d’une voiture); (opp)
(skrive) griffonner, (male) barbouiller; en
(bestikke) graisser la patte å q.; ens rygg
graisser les épaules å q., rosser q.; det går som
det var smurt cela va comme sur des roulettes;
en om munnen, se munn. n. på (n.) étendre
qc, mettre qc. (sur qc); smør p. brød (ogs.)
beurrer du pain; p. hestene fouailler; —tykt
på (fg.) broder, gasconner; sammen, écnvailler,
(av andres bøker) compiler. -kanne, -kopp godet
m. (graisseur). -Ise enduit m. (t. dør, hjul. ma
skin, støvler) graisse f. -r barbouilleur m. -ri
griffonnage, (maleri) barbouillage m. smøret I.
a. madré. 11. av. le rire sournoisement (el.
sous cape). . „ .
smør|farge colorant m. -fjerding baril m. å
beurre. -graut bouillie f. au beurre. -handler(ske)
marchand(e) s. de beurre.
smøring graissage, (m. olje) huilage m.
smørjkanne beurrier m. -kjerne baratte,
beurriére f. -klump motte f. de b. -krukke pot
m. å (m. smør i: au) beurre. -skje batule f. -stik
ker, (-tønne) sonde f.(tonneau m.) å beurre. -syre
acide m. butyrique. -øskje boite f. å b.
små (se ogs. -tt av.) I. pl. petit(e)s; slag! tout
doux! 11. sg. petit, (i stykker) menu; -tt skotøy
chaussure étroite; det er -tt for ham il est dans la
gene; det er -tt m. ved il y a peu de bois; det
er -tt m. hans begavelse son talent est bien
médiocre; det er -tt m. ham (heisen) il est essaz
mal; du -en! (mon) petit! (ma) petite! i det
en petit, en miniature, (om handel) en detail,
små- (i smss., foran ord i pl. ofte) petit(e)s, foran
ord i sg., ofte) petit(e). -banne jurer entre ses
dents. -bladet parvifolié. -blomstret $ parviflore;
(om tøy) å petits bouquets. -feil fautes légéres,
peccadilles fpl. -folk petites gens fpl.; (barn)
(petits) enfants. -forfattere auteurs mpl. de second
ordre, -handler marchand en detail, revendeur
m. -hoste tousser un peu. -jenter fillettes fpl.
-kaker petits fours. -knurre grommeler. -koke
mitonner. -kopper petite vérole. -kornet a pe
tits grains, menu. -kveg menu bétail. -kårsfolk
gens peu aisés. -le rioter. -lig a. (nøyaktig) minu
tieux; (nøyeregnende) mesquin. -lighet (sml.
smålig) esprit m. minutieux; mesqumene f.
-mynt (petite) monnaie. -ord particule f. -penger
monnaie f. -prikket pointillé, (finement) mou
cheté. -regne pleuviner, bruiner. -skillinger,
se -penger. (sparepenger) petites épargnes.
-skjenne bougonner (p. en q.) -skåren fg. mesquin
-snakke marmotter, murmurer. -stein cailloux
mpl. -stilt en petits caractéres. -stripet strie.
små|ternet å petits carreaux. -ting bagatelles fpl.
-tosset timbré, toqué. smått av. (fint el. i små
stykker) menu; (dårlig) petitement; (så)
( = sakte, langsomt) doucement, (litt ett. litt)
peu å peu; (en smule) un peu; hakke (skrive)
hacher (écrire) menu; han kommer så - fram
over (el. etter) il va son petit bonhomme de
chemin; man snakker så om on parle tout
bas de. småtteri(er) bagatelles fpl. -tyveri volerie
f., petit larcin. -tærende være mangeoter.
-ved menu bois.
snabel (dyrs) trompe f.; (skips-) éperon m.
snadde brule-gueule m.
snadre criailler; fg. caqueter. -ing criaillene f.;
fg. caquetage m.
snakk bavardage, habil m.; (dumt, tosket)
non-sens, galimatias m.; løst contes mpl. en
I’air; (å) ! bah! chansons! det er bare (tomt)
chansons que tout cela! (her hjelper) ikke
il n’y a pas de nenni; gi seg i med entrer en
conversation avec; kom ikke m. det —t å dau
tres! ut. videre sans autre. snakke causer
(om de); (skravle) bavarder; en ørene fulle
rompre les oreilles de q. (med de); en rundt
parler comme la servante å Pilate; en etter
munnen, se munn. en fra n. dissuader q. de
qC<; seg fra n. se tirer de qc. par de belles
paroles; fram og tilbake discourir longuement;
over seg déraisonner. snakke|hjørnet i en
humeur de causer. snakking fram og tilbake
dits et redits mpl.; etter megen fram og tilbake
aprés de longs débats. snakke|salig a. bavard.
-salighet loquacité, verbosité f. -tøy ha et godt
avoir la langue bien pendue.
snakksom causeur; se snakkesalig, meget -t
make grand causeur. -het humeur causeuse; se
snakkesalighet. , .
snappe (m. munnen) happer; (gripe) saisir, (en
tyv o. 1.) happer, cueiUir; etter chercher a at
traper, (m. munnen) happer aprés; ett. været
respirer I’air avidement, haleter; n. fra (ut av
hendene p.) en arracher qc. (des mams) a q.
snaps petit verre m. (d’eau-de-vie), goutte f.;
, Søt verre m. de doux. snapse boire la goutte.
i -flaske bouteille f. (å eau-de-vie). -glass petit
verre, -r buveur m. d’eau-de-vie.
snar a. prompt, (hurtig t. bens) leste,
snare piége; (jakt) lacet, (ogs. t. harer) collet
m.; legge -r dresser (el. tendre) un piége (for en
å q.), (jakt) tendre des collets; gå i-n donner (el.
s tomber) dans le piége. -setter colleteur m.
snarlere, -est av., se snart. -Ug I. a. prompt. 11.
t av. promptement; se snart.-rådig a. résolu, (klok)
r avise, -rådighet promptude de I’espnt pre
i sence f. d’esprit. snart bientfit; (=— sagt, nesten)
t presque, F quasi(ment); ... tantot ... tan
i t6t; han kommer —il arrivera bientot, il ne tar
i dera pas å arriver; (alt-) for trop tdt; snarere
- (tidligere) plus t6t, (heller) plut6t; snarest (mulig)
. le plus tot (possible); det er snarest (må snarest
i kalles) on dirait plutot; så av. si tot; så
s (som) kj. aussitot que, dés que; ikke (el. aldri)
; så —... før(enn) pas plutot (m. ne ved v.)
... que; så som mulig, se mulig.
) snar|tur petite excursion. -vei chemin m. de
I traverse, -vending: ien vite, en peu de temps,
r snau nu, ras, chauve. -e dépouiller, découvrir.
L snau|hogge déboiser. -klipt coupé ras. -slitt
e rape. „ .
snedig a. fin, ruse. -het finesse, ruse f.
k snegl i (el. snile) s. gastéropode; (m. hus)

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 19:50:18 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nofr1955/0283.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free