- Project Runeberg -  Norsk-fransk ordbok /
285

(1955) [MARC] Author: J. Jacobsen - Tema: Dictionaries, France
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - S - spekkefjel ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

285 spinning
spekkefjel
ffete) engraisser; (kjøtt) larder; (en mur) crépir;
fg (f. eks. tale) larder (med de); en vel -t pung
une bourse bien arrondie. -fjel tranchoir m.
-flesk lard m. å larder. -nål lardoire f. spekning
omskrives m. verb.; (av mur) crépissage m.
spektralanalyse analyse f. spectrale. -oskop
spectroscope m. -um spectre m.
spekul|ant spéculateur. -trice s. -asjon spécu
lation f.; på par s. -ativ spéculatif. -ere spé
culer (i sur; i korn sur les bles; i kursfall, -stig
ning a la hausse, å la baisse); over spéculer
(el. mediter) sur; spekuler ikke over det! ne vous
chågrinez pas pour cela! på mediter; han -r
på n. il vouve une idée; p. hvordan chercher
comment.
spelemmet fluet, gréle.
spelt épeautre m. -mel farine f. d’épeautre.
spene (p. jur) trayon m., tette f.
spenn (spark) coup m. de pied; se spennvidde,
spenne (se ogs. -nde, spent a.) (stramme), tendre
[se bue, bane]; (m. spenne) boucler; (nysgjerrig
heten oppmerksomheten) exciter; ens for
ventning (forhåpning) høyt pousser å un haut
degré Pattente (les espérances) de q.; (sparke)
donner un coup de pied. av déboucler;
(hestene) for (vognen) atteler (les chevaux); det
er spent for on a attelé; se ( —) ben (for).
(hestene) fra dételer (les chevaux; (reim, belte),
inn serrer; ned (f. eks. stigbøyler) rallonger;
om, se omspenne. n. om seg se ceindre de
qc. ; _ opp, se (ovf.) av. (stigbøyler o. 1.)
raccourcir. spenne s. boucle f., (p. bok) fermoir
m. -bok livre m. å fermoir(s). -nde a. captivant,
qui pique la curiosité. -reim courroie f.; -tamp
boucle f. spenn|ing tension; (spent forhold)
contrainte. froideur; (engstelig) anxiété f.; (opp
merksomhet) attention soutenue; (nysgjernghet)
curiosité tres vive; holde i tenir en suspens;
være 1 sterk étre dans la plus vive impatience.
-kraft élasticité f.; (fjærs) ressort m.; (damps)
tension f. -vidde ouverture f. (d’un are), spenstig
a. élastique. -stighet élasticité f. spent a. tendu
(ogs. fg., f. eks. om nerver, forhold); være på
attendre avec impatience, (m. mf.) étre fort
intrigué pour, se (stå p. en —) fot.
spermasett sperma ceti. sperme (el. blanc) m.
de ba leine, -hval cachalot m.
sperre s. (tak-) chevron m.
sperrie v. barrer; veien for en le chemm å q.,
(tilstoppe) obstruer, encombrer; (typ.) espacer;
-et barre! Inne, se innesperre. (spile) opp
ouvrir. -ing barrage m.; (av ferdsel) inter
ception f. . . .
speseri épice f.; -er epicenes fpl. spesilal- (i
smss.) spécml. -alist spécialiste m. -alitet spé
cialité f. -ell spécial, particulier. -fikk spéci
fique. «fisere spécifier.
spetakkel tapage m.; spetakler tumulte(s)
m.(pl.). (bl. studenter, elever) chabut; (trette)
grabuge m. -maker(ske) tapageur, -euse; espiégle
s. -stykke piécle f. å spectacle.
spett pied de biche.
spette i pic m.
spettet moucheté, tacheté.
spidd broche f.; sette p. mettre a la b., em
brocher. -e percer (med el. på lansen d’un
coup de lance); en (p. en påle) empaler q.
spidning embrochement; (straff) empalement m.
spiker clou m.
spikke v. tailler.
spikre clouer.
spile s. (i paraply) baleine f.
spile (el. ut) étendre, (fra hv.) écarter;
1— opp ouvrir largement.
spillfekteri comédie, grimace f.
spilkum jatte f. (å rincer).
spill jeu m. (av skjebnen du hasard; kjegler de
quilles; kort de cartes); (spilleparti, partie f.;
dobbelt jeu double; høyt gros jeu; drive
sitt med se jouer de; ha (gi, la ha) fritt
avoir (laisser) le champ libre; nå har jeg (vi)
-et gående voilå Paffalre en bon train; oppgi -et
céder la partie; spille et jouer un jeu (ogs. fg.).
(et parti) faire une partie; spille dobbelt jouer
le double; spille hoyt jouer gros jeu: vinne -et
gagner la partie; ha vunnet (-et vunnet) avoir
partie gagnée; (tape penger) i (perdre de
Pargent) au jeu; være med i -et, se spille 1 (med),
fg (_, ha en finger m. 1 -et) avoir une main
dans cette affaire, y étre pour qc; sette ut av
-et mettre au rancart m. med klingende
musique en tete; sette på mettre au jeu
risquer; bans ære står på son honneur est
en jeu.
spill * (gang-) cabestan m.
spill (tap) perte f.; av krefter déperdition
f. de forces; gå t. -e se perdre. spille (flytende
saker) répandre, verser; (forspille) perdre;
(ødsle bort) prodiguer. spilt arbeid (umake) peme
perdue; det er -t p. ham c’est peine perdue avec
lui
spille v. 1. (kort o. 1.; T P- børsen) jouer (kort
aux cartes; hasard au hasard); se bankerott,
lotteri, puss, spill, hvem -r? (i I’hombre) qui
est I’hombre? høyt (lavt) jouer gros (petit)
jeu; bort perdre au jeu; med (abs.) étre
de la partie; om n. jouer qc; ut jouer;
ut ruter attaquer carreau; hvem -r ut? å qui
la carte ? De skal ut c’est å vous de commencer,
vous avez la main. 2. «T jouer; (på) et instru
ment (fløyte, piano fiolin) j. d’un instrument
(de la flute, du piano, du violon); p. horn
(trompet) sonner du cor (de la trompette); en
melodi p. piano (horn) jouer un air sur le piano
(le cor); godt étre bon(ne) musicien(ne);
opp jouer (t. dans pour faire danser); t.
dans faire la musique aux bals. 3. teater: jouer
(komedie la comédie; en komedie une c); se
( en) rolle. Nero jouer (le r&le de) Néron;
der -s ikke on ne joue pas, il y a relåche; fg.
døv faire le sourd (la sourde); syk faire le (la)
malade, simuler (el. feindre) une maladie; se ( —)
herre (1,3). $. (funkle glimre) (ogs. om øyne el.
vidd) pétiller; (i flere farger) chatoyer;
1 hundre farger jeter cent reflets; i det blå
tirer sur le bleu. øynene -r 1 hodet p. ham ses
yeux pétillent; sola -r p. bølgene le soleil joue
sur les flots; et smil -r p. leppene hans un sourire
flotte sur ses lévres; la sitt vidd faire de Pe
sprit. spille|aften jour m. de jeu (teater; de
representation). -bank banque f. -bord table f.
de jeu (el. å jouer). -bule tripot m. -dåse boite
f. å musique. -fugl joueur (passionné). -gal
acharné au jeu f. -gjeld dette f. de jeu. -hus
(maison f. de) jeu m. -kort carte f. å jouer.
-lærer(inne) professeur m. de musique. -måte
maniére f. de jouer, jeu m. -mann musicien,
(landsby-) ménétrier m. -nde å vif, pétillant.
-parti partie f. (de jeu). -penger argent m. du
jeu; se innsats. spille|r joueur m.; falsk fileur
de cartes, grec m. -rom jeu m.; fg. latitude f.;
gi stort donner beaucoup de latitude; se (ha,
fritt) spill, spillevende. -selskap cercle m. otj Pon
joue; ha (et) donner å jouer. -syke passion f. du
jeu. -time lecon f. de musique. spillevende tout
plein de vie. spillopp mauvais tour m., niche f.
-oppmaker espiégle s.
spinat épinard m.; (spise) épinards mpl. -grønn
vert-épinard.
spindelvev toile f. d’araignée.
spinkel fluet, gréle; fg. mince. -het minceur
f. (persons) taille effilée.
spinn filage; (silkeorms o. I.) cocon m.; (edder
koppens) toile f. d’araignée. spinne filer (p.
rokk au rouet); (om katt) ronronner; en ende
(fortelle) conter (des histoires). -maskin machine
f. å filer, -r fileur; i bombyx m. -ri filature f.
-rokk, se rokk. -rske fileuse f. -siden la Ugne
feminine; beslektet p. cognat m.; gå over t.
(tilfalle) -slden tomber en quenouille. -vise
chanson f. de fileuse. -vorte filiére f. spinning
filage m.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 19:50:18 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nofr1955/0287.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free