- Project Runeberg -  Norsk-fransk ordbok /
286

(1955) [MARC] Author: J. Jacobsen - Tema: Dictionaries, France
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - S - spion ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

286
spion sprang
spion espion m.; se politispion, -ere espionner.
-ering espionnage m.
spir fléche, aiguille f.
spiral spirale f. -fjær ressort spiral, -formet
spiral, en spirale, -linje spirale 1.
spire s. •& espar m.
spire s. germe m. (ogs. fg.; til de); gå m. -n t.
en sykdom i seg couver une maladie. spire v.
germer (ogs. fg.); (komme fram) poindre. -evne,
-kraft faculté germinative.
spirea spirée t.
spiring germination f.
spirit|isme spiritisme m. -ist, -istisk spiri
t(ist)e s. & a. -ualisme spiritualisme m. -ualist,
-ualistisk spiritualiste s. & a. -uell spirituel.
-uosa spiritueux mpl. -us esprit (de vin), al
cool m. -uslampe lampe 1. å esprit de vin. -uøs
spiritueux.
spirrevipp petit bout d’homme, myrmidon m.
spise v. Manger (av banden dans la main); (ut.
obj., ofte) prendre un (el. son, ses) repas, ( =
frokost) dejeuner, ( middag) diner, ( aftens)
souper; en kylling t. frokost (middag, aftens)
dejeuner (diner, souper) d*un poulet; brød t.
kjøttet manger du pain avec la viande; herskapet
-r (ennå) monsieur et madame sont (encore) å
table; jeg kunne gjerne ham il est å croquer;
dårlig manger mal, faire maigre chére;
(like å —) godt faire bonne (aimer la bonne)
chére; jeg -r Ute je suis un petit mangeur; av,
se avspise. opp (abs.) tout manger; opp
kjøttet manger toute la viande. spise s. Manger,
(rett) mets m.. (næring) nourriture f. -bord
table f. å manger, -hus restaurant m.. (tarvelig)
gargote f. -kvarter, se -hus. -Ug mangeablc, bon
å manger, (is. mots. giftig) comestible). -rør
æsophage m. -sal, se -stue. (i kloster) réfectoire
m. -salong salon m. å manger, -seddel menu
m. (p. restaurant) carte f. du jour. -skje cuiller f.
å soupe. -skjefuU cuillerée f. -stell service m.
-stue salle f. å manger, -tid heure f. du repas
(middags-: du diner), -vert traiteur, restau
rateur, (av laveste rang) gargotier m. -vertinne
mattresse f. d’un restaurant, -vogn wagon
restaurant m.
spiskammer garde-manger m.
spiss a. pointu, (terminé) en pointe, (som kan
stikke hull) aigu; se vinkel, spiss s. pointé; (yt
terste ende) extrémité f.; (øverste del) le haut;
(av legemsdel) bout; (av fjell) pic; (av penn)
bec; (av lanse) fer; se pipespiss. ty sommel m.;
X tete f. -er (om pers.) sommités fpl.; brekke
-en av (el. på) en synål épointer une aiguille;
by en -en tenir tete å q,; i -en for å !a tete de;
gå i -en marcher en tete (for de): stå (stille seg)
i -en for étre (se mettre) å la tete de.
spissborger (petit) burgeois, prud’homme,
épicier m. -Ug bourgeois (av. -ement), prudhom
mesque, d’épicier. -Ughet habitudes fpl. (el.
esprit m.) de petit bourgeois (el. d’épicier).
spiss|bue (are m. en) ogive f. -bue stu style
ogival. -buet ogival, en ogive. spisse rendre
pointu, faire une pointe å; (blyant) tailler;
munnen faire la bouche en cæur. ører
dresser I’oreille; (seg) til aller en pointe.
spiss |findig a. pointilleux, subtil, -findighet
subtilité f. -kule balle pointue. -mus musaraigne
f. -neset å nez pointu. -pullet pointu. -rot
verges fpl.; løpe passer par les v. -vinklet
å angle aigu, acutangle.
spjeld (p. kakkelovn o. 1.) clef f.
spjelk (é)clisse, åttene f. -e garnir d’atelles,
mettre des éclisses.
spjær(e) s. déchirure f.; v. déchirer.
spleis|e épisser; (F) (gifte) marier. -ing épis
sure f.
splendid splendide; (om pers.) magnifique.
spUd discorde, division f.; sette (mel. folk)
brouiller les gens. -aktig a. (uenig) désuni, qui
n*est pas d’accord; se kivaktig. -aktighet divi
sion, dissension f.
spUnt (av tre osv.) éclat m. (de bois osv.);
se benspUnt.
spUntre I. v. a. faire voler en éclats; -s = H.
v. n. voler en éclat, se briser.
splitt fente f. -flagg pavillon m. å pointe. -ing
division f.; (sønderriving) déchirement m.; (spred
ning) dispersion f. spUtte (kløve) fendre; (rive i
stykker) déchirer; (spre) disperser; (gjøre uenig)
diviser: ad, se adsplitte. -s, se fendre (osv.).
-Ise division f. splitter gal, se ravgal. naken
un comme la main. ny flambant neuf; det er
n. nytt (uhørt) c.est du fruit nouveau.
splittflagg pavillon m. å pointe.
spole s. bobine f. spole v. bobiner; av dévi
der. -ben radius m. -garn trame f. -maskin bobi
neuse f.
spolere gåter, ablmer.
spolling bobinage m. -orm ascaride m.
spon (tre-) éclat m. de bois, buchette f.;
(metaU-) limaille f.; -korg corbeille faite de
copeaux. -tak toit m. en bardeaux. -eske bolte
f. de sapin.
spontan spontane, -itet spontanéité f.
spor trace; (dyrs) piste, (jakt) voie; (hjul-) or
niére; (mel. baneskinner) voie f., (skinne) rail; fg.
(rest, kjennetegn) vestige m., trace f.; ikke (min
ste) av pas Tombre (el. aucune trace) de (med
ne v verb.); ikke —! pas le moins (du monde)!
der er ikke å se on n’y voit rien, (det kan ikke
ses mere) cela ne parait plus; miste -et perdre les
traces (jakt: la voie). gå av -et (om tog) dérailler;
gå i ens marcher sur les traces de q.; bringe
(føre, hjelpe) en p. —(et) mettre q. sur la voie;
komme p. etter découvrir la trace de, dépi
ster; være p. ett: en étre sur les traces de q.
sporadisk I. a sporadique; opptreden ’av en
sykdom) sporadicité f. 11. av. å I’état sporadique.
spore (lønnboplantes) spore f.
spore s. (rytter-; el. $) éperon; (på hane,
ogs.) ergot; fg. éperon, aiguillon; ta -r på (av)
chausser (déchausser) les éperons; gi av -ne,
se spore, fil) gi hesten av begge -r piquer des
deux. spore v. I. (oppspore) flairer; (merke)
sentir, s’apercevoir de; 11. (en hest) donner de
I’éperon å; se anspore. sporenstreks en toute
hate, sur-le-champ. spor|hund limier m. (ogs.
fg.). -løs(t) sans trace, -sans flair m. -skifte
(handlingen) changement m. de voie; (apparat)
aiguille f. -skifter aiguilleur m.
sport sport, exercice m.
sportel casuel m.; sportler droits casuels émo
luments mpl.
sports- (smss., ofte) sportif (f. eks. -Uv vie
sportive). -mann sportsman m.
sporivei tramway m. -veisselskap société f. de
tramways. -vidde (écartement m. d’une) voie.
-vogn (car de) tramway, tram m.
spotsk, se spottende, spotskhet air moqueur.
spott raillerie, moquerie, (hån) dérision; ( =
gjenstand for —) risée, fable f.; og skade
følges at les battus payent I’amende; drive
med se moquer de, se railler de; bare og
skam ne recueillir que de la honte; være t.
(og spe) for étre la risée de. spotte se moquer,
se railler (en, de q.; n., over n. de qc); det
helUge, Gud blasphémer; fg. (f. eks. ens an
strengelser) frustrer; som -r all beskrivelse qui
défie toute description. -dikt satire f. -fugl &
& fg. moqueur m. -glose trait m. mordant,
épigramme f. -lyst humeur railleuse (el. mo
queuse). -nde I. a. moqueur, railleur, satirique.
11. av. d’un air moqueur, satiriquement. -*
railleur, moqueur; (av det blasphémateur
m. -skrift écrit m. satirique, satire f. spottpris
vil prix; få n. for avoir qc. pour rien.
spove el. spue courlis, courlieu m.
sprade(basse) petit-maitre. gandin m.
spraglet bariolé, bigarré.
sprake pétiller. crépiter.
sprang saut (ogs. fg.); (hopp: bond); (av hest)
haut-le-corps m., cabriole f. i par sauts (ogs.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 19:50:18 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nofr1955/0288.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free