- Project Runeberg -  Norsk-fransk ordbok /
293

(1955) [MARC] Author: J. Jacobsen - Tema: Dictionaries, France
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - S - stivetøy ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

stormast
293
stivetøy
ni. -tøy linge empesé. stivfrossen glacé, congelé.
-halset qui a le cou raide, f torticolis. -het
raideur (ogs. fg.); (ømhet i kroppen) courbature
f., (av kulde) engourdissement m. -krampe té
tanos m. -nakke opiniåtre, entété(s) s. -nakket
au cou raide, fg. obstiné, entété. stivfne se raidir,
(av kulde) s’engourdir; (om n. flytende) se figur;
det får blodet t. å i årene cela glacé le sang
dans les veines; -t (om uttrykk o. 1.) fixé, (i
anskuelser) pétrifié. -[nling empeszge m. -sinn
entétement m., opiniåtreté f. -sinnet obstiné (av.
-ment), entété. -stikker collet monté.
stivt av.: se på, se stirre (på), se fram
for seg regarder dans le vide.
stjele (se ogs. stjålen) voler (fra en q.; n. fra
en qc. å q.); —n. (ogs.) dérober qc.; seg bort
se retirer furtivement, s’esquiver; seg t. å
gjøre n. faire qc. furtivement (el. å la dérobée);
seg t. et øyeblikks hvile dérober un moment
de repos.
stjerne (ogs. fg. om pers.) étoile f.; (stor)
astre m.; (ordens-) plaque, étoile f.; ha en
hov h. en étre bien avec q., étre dans les
bonnes gråces de q.; lese i -ne lire dans les
astres; født und. en lykkelig né sous une
bonne étoile. -banneret le drapeau (& pavillon)
étoile. -bilde constellation f. -dannet. -formet
en forme d’étoile, étoile. -himmel voute étoilée,
firmament étoile. -kart carte f. astronomique.
-kiker astronome m. -klar écMré par les étoiles,
étoile; det er -t il fait clair d’étoiles. -kyndig
verse dans I’astronomie; (s.) astronome m.
-kyndighet astronomie f. -lys, -skinn, -skjær
lumiére f. des étoiles. -løs sans étoiles. -observa
sjon observation f. astronomique. -skudd étoile
filante (el. tombante). -tyder astrologue m.
-tyderi. -tydning astrologie. -tåke nébuleuse f.
stjert queue f.; A fouet m.
stjålen vole, dérobé; fg. furtif.
stod haras m.
stodder mendiant, gueux m. -aktig a. gueux.
stoff matiére, substance f.; fg. sujet m., rna
tiére; (tøy) étoffe f.; gi til fournir matiére å;
gi t. betraktninger donner å penser; gi t.
latter préter å rire; ha seg t. en dikter étre
fait pour devenir poéte. -skifte mutation f. de
la matiére.
stoiiker, -sk stoicien(ne), fg. logs.) stoique
s. & a. -sisme stoicisme m.
stokk båton m.; (spaser-) canne f.; stå så stiv
som en étre plante lå comme une souche;
den faste & Feffectif (des matelots), fg. les
habitues m.; den gamle les habitués d’autre
fois; av den gamle de la vieille roche; få (gi)
av -en avoir (donner) des coups de ’båton; være
av og stein avoir un cæur de pierre; over
og stein å travers champs. -blind, (-døv) com
plétement aveugle (sourd). -eknapp pomme f. de
canne. -epryl coups mpl. de båton, bastonnade f.
-konservativ archiconservatif: (s.) archiconserva
teur m. -rose ty rose f. trémiére. -verk étage m.
stol chaise f., (ogs. fg. f. eks. bispe-) siége;
(vev-) metier: (p. strykeinstrument’» chevalet;
den hellige (pavelige) le saint-siége, le siége
pontifical; by en en offrir un siége å q.;
sette en -en for døra mettre q. au pied du
mur; stikke n. und. -en faire un mystére de qc.
stole på compter sur, se fier å; ikke på
se défier de, (ha mistanke til) se méfier de;
stol bare p. deg seiv ne fattends qu*å toi seul;
- p. at compter que; De kan p. jeg skal
gjøre det je le ferai, fiez-vous-y; jeg -r p. at De
kommer je compte sur vous.
stoll galerie f (de mine).
stolmaker fabricant m, de chaises.
stolsete fond m. d’un siége.
stolpe poteau, montant m. stolpe, stolpre v.
(avsted) marcher avec peine.
stolt a. fier (av de); (hovmodig) orgueilleux,
hautain; (prektig) superbe; (hederfull) glorieux.
-het fierté f., (hovmod) orgueil m.; denne sønn
er hans ce fils est son orgueil (el. sa gloire);
sette sin i mettre sa gloire å (ogs. m. inf.).
stopp (stans) arret m., pause, cessation f.;
(fyll) bourre, plume f. «_,.,,
stoppe I. v. a. 1. (proppe) bourrer, (fylle)
remplir; (fjærkre) empåter, se tilstoppe, (en lekk)
boucher; (strømper, linnet o. 1.) ravauder, re
priser; (seg) en pipe bourrer une pipe;
pølser faire du saucisson; krøllhår i en
madrass garnir un matelas de crin; vatt i
øret tamponner I’oreille d’un bouchon d’ouate:
inn (ned) enfoncer, (putte) fourrer; lake
nene ned (p. sidene) border le lit; opp, ut
rembourer (de); (m. halm) empailler. 2. (stanse)
arreter, (dampskip o. 1.) stopper; munnen på
réduire au silence. stopp tyven I au voleur!
11. v. n. 1. (om mat) constiper. 2. (stanse:)
opp s’arréter, © stopper; stoppi arrete!
halte(-lå) (det er nok) assez! @ stopp! si
mettre le hola. stoppe|bom (p. jernbane) heur
toir m. -garn fil m. å ravauder. -nål aiguille
f. å reprise, -r © stoppeur m.; & bosse f.; fg.
sette en for mettre bon ordre a. -signal signal
m. d’arrét. -sted station f.
stopping (av fjærkre) empåtement m.; (p.
linnet, strømper o. 1.) reprise f., ravaudage m.;
se tilstopping.
stor (se ogs. -t av.) grand; (i omfang) gros;
vidstrakt) vaste; (voksen) grand, adulte; (om
bokstav) majuscule; (tallrik) nombreux; en
mann (høy) un homme grand (eL d’une grande
taille), (betydelig el. fornem) un grand h.; en
bok(pakke) un gros livre (paquet); en tanke
une grande pensée; landet er 100 kvadratmll -t
le pays contient cent milles carrés (fr. lieues
carrées); være p. det se donner des airs, faire
I’important; de -e les grands, (= voksne, ogs.)
les personnes f. adultes; n. -t qc. de grand [se
ogs. -t av.]; det -« v. dette verket la grandeur de
(el. ce qu’il y a de grand dans) cette æuvre;
i det -e (tatt) en grand; handle (seige) i det -e
faire le commerce (vendre) en gros; hvor -t er
dette treet? quelle est la grandeur (el. la hauteur)
de cet arbre? hvor hagen? quelle est I’éten
due du jardin? hvor var den fisken! com
ment ce poisson était-il-grand? så som de la
grandeur de; Ukeså (som) de (la) méme
grandeur (que), (om pers.) de (la) méme taille
(que); han er ikke så som sin bror il est moins
grand que son frére; to ganger så som deux
fois grand comme; større plus grand (el. gros
osv., se ovf.), ( = mer) plus de; jeg er et hode
større enn han je le dépasse de la tete; den
større el. mindre dyktighet I’habilité plus ou
moins grande; m. større el. mindre omhu avec
plus ou moins de soin; størst le plus grand (el.
gros osv., se ovf.); se (største) del(en). stor|aktig
a. orgueilleux, hautain. -aktighet orgueil m.,
arrogance 1. -artet a. (utmerket) magnifique, F
(forbausende) enorme, épatant; se -slått, -bladet
ty grandifolié. -blomstret ty grandiflore; (om tøy
o. 1.) å gros bouquets. -bonde paysan cossu.
-borger gros bourgeois. S. -britannia la Grande-
Bretagne. -britansk de la Grande-Bretagne. -båt
chaloupe f. -dåd haut fait m., action f. hérolque.
store- (i smss., mest) grand (f. eks. -mers grande
hune). storebram- (i smss.) de grand perroquet.
stor| fyrste grand-duc m. -fyrstelig grand-ducal.
-fyrstendømme grand-duché m. -fyrstinne grande
-duchesse f. -het grandeur f. -hetsvanvidd dolire
m. (el. folie f.) des grandeurs. -hertug, se -fyrste.
stork cigogne f. etorkelnebb bec m. de cigogne;
ty bec-de-grue m. -unge petit de la cigogne, ci
gogneau m.
stor|kornet å gros grains. -kors grand croix f.
(om pers. m.). -lemmet membru.
storm tempéte f., (m. torden) orage m.; X
assaut m.; løpe donner un assaut; ringe
sonner le toscin; ta m. prendre d’assaut.
stor|makt grande puissance. -mann grand sei
gneur m.; -menn grands mpl. -mast grand måt.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 19:50:18 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nofr1955/0295.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free