- Project Runeberg -  Norsk-fransk ordbok /
295

(1955) [MARC] Author: J. Jacobsen - Tema: Dictionaries, France
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - S - stridbar ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

student
295
stridbar
bilegge en accommoder un différend; dra i
aller å la guerre; handle i med agir d’une
facon contraire å, agir contre; komme i m. en
se prendre de querelle avec q.; Ugge i med
étre aux prises (om følelser o. 1.: en confht)
avec; stå i med étre contraire å. strid|bar
(krigersk) balliqueux; (trettekjær) querelleur,
batailleur. -barhet (sml. -bar) humeur belli
cmeuse; h. batailleuse. -stri(de) combattre, se
battre, (ogs. fg.) lutter; -s (trette) se quereller;
seg fram lutter pour avancer, avancer avec
peine; imot (m. hender og føtter), se sprelle.
(gjøre motstand) opposer une vive résistance;
det -r imot) . . . cela est contraire å; -s om n.
disputer sur qc, (for å oppnå n.) se disputer qc.
-nde a. combattant; fg. mot contraire å; den
kirke I’Église militante; de partner les par
ties f. adverses; strid|ig I. a. entété, obstiné,
opiniåtre, (om barn) mutin; gjøre en n. dis
puter qc. å q. 11. av. obstinément, opiniåtrément.
-ighet entétement m., opiniatreté (h. barn) muti
nerie f.’, -igheter disputes, (is. parti-) divisions,
(is. rel.) controverses fpl. strldslemne, -spørsmål
point m. de controverse. -eple pomme f. de
discorde. -folk gens mpl. de guerre. -helt héros,
foudre m. de guerre. -hest, cheval m. bataille.
-krefter forces fpl. (militaires). -lysten d’humeur
belliqueuse, (trettekjær) batailleur. -mann guer
rier, homme (pl. gens) de guerre: fg. champion m.
-punkt point contentieux. -øks hache f. d’armes.
strie s. toile f. d’étoupe, étoupiére f.
strigle s. étrille f. strigl|e v. étriller. -ing pan
cagp m«
strikk élastique m. strikke s. (rep) corde f.
strikke v. tricoter (på n. qc). -garn laine f. å
tricoter. -korg corbeille f. å tricotage. -maskin
tricoteuse f. -pinne aiguille f. å tricoter.
strikke| strømpe, -tøy tricot m. strikking,
strikning tricotage m.
striks a. sévére, rigoureux, strict.
strime meurtrissure f. -t rayé de coups.
strimmel bande (land de terre); (t. halsen)
collerette f.; (stump) petit morceau.
stringenls précision f. -t a. strict, precis.
stripe s. raie. Ugne; (bredere) bande; (av n. som
er strødd el. spilt) trainée f. -t rayé.
striregne pleuvoir å verse.
striskjorte chemise f. de grosse toile.
stritte, se hérisser; imot, se débattre, se
raidir (contre). -nde a. hérissé.
strofe strophe, stance f.; (i sang) couplet m.
stropp attache f.; (støvle-) tirant; (und. ben
klær, gamasjer) sous-pied m.; & estrope f.
strunk droit.
strupe gorge f.; gripe i -n. saisir åla g. -hode
larynx m. -hoste croup m.; falsk -hoste pseudo
croup m. -lokk épiglotte f. -lyd son m. guttural;
gr. gutturale f. -speU laryngoscope m.
strut tuyau m.
struts autruche f. -fjær plume f. d autruche.
strutte (svulme) regorger (av sunnhet de
santé); av fedme crever d*embonpoint.
stry étoupe f. ~
stryk (i elv) rapide, gouffre m. (d’un torrent).
stryk (pryl) (une) raclée. stryke (se ogs. -nde)
I. v. a. passer (bort over sur); & (f. eks. flagget,
en stang) amener; (en kniv el. tøy) repasser,
(et mål) racler. flagg amener (pavillon), (m.
farge) peindre, (murstein) mouler; (plaster) faire,
preparer; (reker) pécher, prendre; (utslette, p.
en liste, av et antall) rayer; glatt aplanir;
av enlever (enfrottant, en raclant). håret
fra pannen écarter les cheveux du front;
håret ned coucher les cheveux; opp (over)
rebrousser, relever. over enduire; (m. farge)
peindre; (m. kalk) badigeonner. (m. tj?pre)
goudronner; ut rayer biffer, (glatte) aplanir;
seg (opp) imot se frotter contre; seg om
haken, se caresser le menton. 11. v. n. sin
vei s’en aller, partir; over raser, effleurer;
med y passer; (til eksamen) étre refusé.
stryke|bolt, -jern fer m. (å repasser). -brett
planche f. å repasser. -flate frottoir m. -instru
ment instrument m. å archet. -klede tapis m.
å repasser. -kone repasseuse f. -kvartett quatuor
m. d’instruments å archet. -nde I. a.: avset
ning vente f. facile; vind bon vent favorable;
i en fart en toute vitesse. 11. av.: det går
ca va couramment. -orkester orchestre m.
d’instruments å archet. -ovn poéle m. oa l’on
chauffe les fers (å repasser). -reim cuir m. (å
rasoir). -ske repasseuse £. -stue, -værelse cham
bre f. å repasser. -tøy Unge m. å repasser.
stryk(n)ing frottement; (av tøy) repassage m.;
(over-) rature f.
stryknin strychnine f.
strø répandre, (på sur) semer; (spre) éparpiller
(med grønt, blomster) joncher; (m. sukker, mel
o. 1.) saupoudrer de qc, (m. sand) sabler. -be
merkninger remarques détachées. -eise litiére t.
strøk (f. eks. bue-) soup; (penne-, pensel-)
trait; (lett berøring) effleurement m.; (egn)
contrée, region f., (snevrere) district m.; ligge
i et godt étre bien situé.
strøm (elv) fleuve; (rivende) torrent, (av annet
en vann, ogs.) flot (begge ogs. fg.); (strømning,
ogs. | & fg.) courant m.; tidens le cours
des siécles; det går sterk le courant est rapide;
i -mer å (grands) flots. følge (ro, seile, svømme)
med -men suivre le fil de Feau, (fg. torrent);
mot -men (ogs. fg.) contre le fil de l’eau, contre
le courant; vinne opp imot -men refouler le
courant. -bad bain m. en pleine eau. -bryter
interrupteur m. -drag courant m. -hvirvel remous
m. -kantring changement m. de marée. -leder
fil m. conducteur. strømme couler (å grands
flots), (styrte) se précipiter; fritt (lett, naturlig)
couler de source; inn entrer é flots (om m.sker:
en masse); tankene -r inn p. meg les pensées
m’assaillent; pengene -r inn (il ham) il pleut
de Fargent (sur lui); ned (f. eks. regn) tomber
å flots, (om m.sker) descendre en masse; til
affluer å (el. dans, vers), (abs.) affluer; folk -r t.
teatret on se porte (en masse) vers le théåtre;
ut s’écouler; (om lys, varme & fg.) emaner;
(om damp) s’échapper; (om gass) fuir; (om
m.sker) sortir (en masse), -mevis å (grands)
flots, par torrents. (o mm.sker) en masse, -ning
courant m. (ogs. fg.).
strømpe bas m. -band jarretiere f. -garn fil
m. å tricoter. -holder jarretelle f. -løs sans bas.
-skaft tige f. du bas. -vev metier m. å bas. -ve
ver(ske) bonnetier, -iére s. -veveri bonneterie f.
strøm|retning (direction f. du> courant. -set
ning (force f. du) courant. # -styrke force électro
motrice. -vender commutateur m.
strølskje passoire f. å sucre. -sukker sucre m.
en poudre. -tanke aphorisme m.
strå (stengel) tige f., tuyau, (tekke-) chaume
m.; (halm) paille f.; et (gras-, halm-) un brin
(d’herbe, de paille); trekke det korteste avoir
le dessous; være høyt p. tenir le haut du pave,
étre de qualité. -død mort f. naturelle (sur la
paille). -farget, -gul (jaune) paille. -fletning ouv
rage m. de rempailleur. -hatt chapeau m. de
paille. -kjøl fausse quille.
stråle s. rayon; (av vann o. 1.) jet m.; se lyn
stråle, stråle v. rayonner (ogs. fg.: av glede de
joie); (skinne, funkle) briller, reluire, resplendir;
gleden -r ut av hans øyne la joie est peinte dans
ses regards. -brytning réfraction f. -dannet
-formig en forme de rayons, rayonné. -dyr
radiaire, rayonné m. -glans éclat brillant. -krans
auréole f. -varme chaleur radiante.
strålmann fg. homme de paille, préte-nom
m. -sete chaise f. (fond m.) de paille. -tak toit m.
de chaume. -tekker couvreur m. en chaume
-tekt couvert de chaume.
stubb, stubbe (tre-) souche f.; (korn-) chaume;
(stump) petit morceau m. -mark chaume m.
-rumpet courtaud.
student (studerende) étudiant; (en som har tatt

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 19:50:18 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nofr1955/0297.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free