- Project Runeberg -  Norsk-fransk ordbok /
309

(1955) [MARC] Author: J. Jacobsen - Tema: Dictionaries, France
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - T - tenkeevne ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

tid
309
tenkeevne
j’y pense; seg til n. deviner qc; seg til
å compter (m. inf.); tilbake p. (sin ungdom)
se rappeler (sa jeunesse); ved seg seiv penser
en soi-méme. tenke|evne (-frihett faculté f.
(liberté f.) de penser. -lig imaginable. -lære
logique f. -måte maniére f. de penser; lav
sentiments mpl. vils, bassesse f.; opphøyet
grandeur f. d’åme, sentiments généreux. -nde
vesen étre pensant. -r penseur m.; skarp
esprit m. logique. tenk|ning méditation f.;
(logisk, vitenskapelig) raisonnement m.; den
frie _ le libre examen, -som réfléchi. -somhet
réflexion f.
tennbar inflammable. tenne allumer; (en fyr
stikk) enllammer; (abs.) prendre (feu), s’allumer,
s’enflammer; igjen rallumer; opp faire
du feu.
tenning allumage m.
tennis lawn-tennis m.
tennlplugg bougie f. -sats matiére f. fulmi-
nante.
tenor, -ist, -sanger, -stemme tenor m.
teo|goni théogonie f. -krati théocratie f.
-kratisk a. théocratique. -log théologien m.
-logi théologie f. -logisk a. théologique.
teore|m théoréme m. -tiker théoricien m.
-tisere théoriser. -tisk théorique (av. -ment).
teori théorie f.; i en (el. dans la) théorie.
teosof théosophe m. -i théosophie f. -isk a.
théosophique.
te|plante thé m.
teppe tapis m.; (i senga el. t, reise) couver
ture f.; (over seng) couvre-lit m.; (foran seng)
descente f. de lit; (teater) rideau m., toile f.;
fg. (f. eks. snøens) couche f., voile m.; -t går
opp (går ned) le rideau (el. la toile1 se leve (tombe)
(for sur); la -t gå opp, gå ned) lever (baisser)
le rideau (el. la toile).
terapievtisk thérapeutique. -i thérapeutique f.
terge v., se erte.
termin terme m. -ologi terminologie f. -us
(uttrykk) terme m. -vis par termes.
termitt termite m. -bo termitiére f.
termometer thermométre m.; -et viser 3
graders kulde (står 3 grader und. frysepunktet)
le t. marque trois degrés de froid (est å trois d.
au-dessous de zero).
terne (pike) chambriére f.
terne £" hirondelle f. de mer.
ternet å carreaux. terning dé; ty cube m.;
kaste (spille) -er (om n.) jouer (qc.) aux dés;
-en er kastet le sort (el. le dé) en est jeté; skjære
n. i -er couper qc. par petits carrés. -kast coup
m. de dé(s). -spill jeu m. de dés.
terose rose-thé f.
terpe (el. igjennom) rabåcher; n. inn
(igjennom m.) i en remåcher qc. å q.
terpentin térébenthine f. -olje essence f. de t.
terperi rabåchage m.
terrakotta terre cuite. terrasse terrasse f.
-formig en terrasse(s), en amphithéåtre. terreng
terrain m.; vinde gagner du t. terrin soupiére
f. -brikke garde-nappe m. (
territorial- (i smss.) territorial (f. eks. - høyhet
juridiction territoriale), -um territoire m.
terrorisere terroriser, -me terrorisme m. -t
terroriste m. ,
ters tierce; stor (liten) t. majeure (mineure);
-løp suite f. de tierces.
tersett trio m.
tertiær (i smss.) tertiaire.
terte tarte f. -On, -pen prude,
te|selskap thé m. -sil passe-thé m.
tesis thése f.; forsvare en soutenir une t.
teskje cuiller f. å thé. -full cuillerée f. å the.
tess: ikke være til n. ne valoir å nen,
n’étre bon å rien.
testament(e) testament m., (acte m. ae)
derniére volonté f.; det gamle (nye) -e I’Ancien
(le Nouveau) Testament; gjensidig don
mutuel entre époux; fullbyrde et exécuter
un testament; gjøre (s*tt> faire son *•• tester:
være betenkt i ens étre sur le t. de q.; dø
uten mourir (ab) intestat. -arisk I. testa
mentaire. 11. av. par testament, -ere léguer.
testa|tor, -trix testateur, -trice s.
testell service å thé.
testikkel testicule m.
testimonium certificat (d’aptitude), brevet (de
capacité); (fra universitetet) diplome m.
te|tid l’heure f. du thé. -tøy service m. å thé,
tet|ne devenir épais; se boucher. -ning bou
chage m.
tett I. a. épais; ( samlet, sammentrengt)
serré; (om hår, lauv) touffu; (mots. utett) bien
joint; (om korn, gras. regn) dru; (is. fysikk el.
om befolkning) dense; trengsel foule f.
compacte. 11. av. (NB. flere forb. m. verber
må ses und. disse) holde tenir bien l’eau
(el. le vin osv.), (m. hemmeligheter) garder le
secret; ligge (sitte, stå) (pakket, opp t. hv.,
sammen) étre serrés, (grense opp t. hv.) se tou
cher; kornet står les bles sont drus; raket
rase de pres; skrevet d’une écriture serrée;
sluttende (f. eks. dør) bien joint, (om klær)
collant; tilslørt étroitement voilé; komme
forbi en passer tout pres de q.; gå (stryke)
forbi (langs med, oppad, bent over) n. raser qc;
opp til tout contre; gå (inn) til land serrer
la terre; utenfor byen aux portes de la ville;
ved tout pres de; ved tout pres d’ici (de
lå); _ v. siden av tout å c6té (n. de qc.) tett
grendt populeux. tetthet épaisseur; (fysikk el.
befolknings) densité f. tette v. boucher, & cal
fater.
tev odeur f.; mauvaise odeur; «air m.
teve (-hund) chienne; (tøyte) garce f.
Tbiiring|en la Thuringe. -sk thuringien.
ti kj. car.
ti (tallord) dix.
Tiberen le Tibre.
tid (ogs. gr.) temps m.; (i døgnet) heure; (p.
året) saison; (i historien) époque, periode f.;
hele -en tout le temps; kort peu de temps;
lang(e) -(er) longtemps; en (lang) (pendant)
quelque temps; den —, den sorg alors comme
alors; det var en da il y a eu un temps ou;
hva (p. dagen) er det? quelle heure est-il?
der er (nok) il y a le temps; det er —ennå
il est encore t.; det er ingen å spille il n’y
a pas de t. å perdre; gi (vente) prendre
patience (el. du temps); gi (bare) —! patience!
doucement! gi seg se donner le temps (t. å
de); gi meg bare t. å (så megen at jeg
kan) ... seulement le temps de; gi seg god
prendre son temps, ne pas se presser; gjore en
-en lang ennuyer q.; ha (nok) avoir le temps
(t. å de); jeg har til det j’en ai le t.; ha t.
alt avoir t. pour tout; den vil komme da
il viendra un temps ou; kommer —, kommer råd
tout vient å point å qui sait attendre; det skal
t. allting il ne faut rien précipiter; spille
sin perdre son temps; la oss ikke spille -en
ne perdons pas de t.; det tar cela prend du
t.; noen etter quelque temps aprés; ett.
og omstendigheter suivant le temps et les
circonstances; for -en pour le moment, actuelle
ment; for en pour un certain temps; for
lange -er pour longtemps; for en siden il
y a (om fortiden: avait) quelque temps; for
kort (lang) —Hya (avait) peu de temps (long
temps); fra t. annen de temps en t., de t. å
autre; fra den (av) dés lors, dés ce moment;
bord fra Ludvig den 15des table f. Louis XV;
før -en avant le temps, prématurément; før
korstogenes avant les (el. I’époque des)
, croisades; i -e, i god å temps; i denne
(for øyeblikket) pour le moment, ( = i disse
l -er) par le temps qui court; i fordums -er
i autrefois; i dea følgende par (el. dans) la
i suite; i den første dans (el. pendant) les
• premiers temps; i lengre (= lang) (pendant)

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 19:50:18 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nofr1955/0311.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free