Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - T - tidevann ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
tidevann 310 ti]
longtemps; i lange -er pendant de longues
années; vi har (nå) vært her i lang nous som
mes ici depuis longtemps; lenger hen i -en å une
époque postérieure, plus tard; i rette å temps,
(beleilig) å propos, (punktlig) å point (nommé);
se ord (i rette —); i min —de mon temps;
i sin dans le temps, (om fortiden) autrefois;
med -en avec le temps, å la longue; om et års
(en måneds) dans un an (un mois); om kort
dans (el. sous) peu (de temps); bli over -en
rester au dela du terme; på den —en ce temps-lå,
å cette époque, alors; p. den da au (el. dans
le) temps ou; p. noen pour quelque temps;
p. samme au (el. en) méme temps, ( i
døgnet) å la méme heure; han har ikke vært
her på lang(e) -(er) il y a bien longtemps qu’il
n’est venu ici; han 10, p. samme som han
gråt il riait tout en pleurant; p. hva (hvilken)
quand, (klokkeslett) å quelle heure; p. Ludvig
den 14des du temps de Louis XIV; det
er p. -e(n) il est temps (å de m. inf., at que
m. konj.); det er p. høye il n’est que temps
(å m. inf. de); det er p. høy —at vi nous n’avons
que le temps de (m. inf.); til enhver (alle -er)
de (el. en) tout temps, (i døgnet) å toute heure;
(like) t. den da jusqu’au temps au, (klokke
slett) jusqu’å Theure ou; til (for) en pour
un temps; t. (sine) -er par moments; hver ting
t. sin il y a un temps pour tout; t. evig
pour toujours, å jamais. tidende nouvelle f.;
(avis) journal m. tidevann marée f., flux et
reflux m.
tidlig I. a. qui arrive de bonne heure; (om
frukt, grønnsaker) håtif, (ogs. fg., om utvik
ling) précoce; (i døgnet) matinal; tid (morgen
stund) heure matinale; fra den -e morgen
des le petit matin; fra morgen t. sen aften
depuis le matin jusqu’au soir; det er ennå
il est encore grand matin; -ere antérieur [sml.
II]; i det -ste au plus tot. 11. av. de bonne heure;
om morgenen de grand matin; i morges,
i morges ce matin (de bonne heure); stå
opp se lever de bonne heure, ( = like å stå
opp) étre matinal; el. sent tot ou tard;
sent og soir et matin; for de trop bonne
heure, trop tdt; føde (nedkomme) for ac
coucher avant terme; så de si bonne heure;
så p. året å une époque si avancée; -ere
de meilleure heure, plus tot, (før) autrefois,
(engang før) déjå, (ovenfor, i bøker) plus haut;
-ere el. senere tot ou tard; jo -ere dess bedre
le plus tåt sera le meilleur; sette middagen
(noe) -ere avancer le diner; -st (el. -st mulig)
au plus t6t. tidning journal m.
tidobbelt I. a. décuple. 11. av. dix fois autant.
tids|alder åge, siécle m. -angivelse date f.
-avsnitt periode f. -begrep idée f. du temps.
-besparende, se -sparende. -bilde tableau m.
de mæurs.
tids|fordriv passe-temps m.; t. pour passer
le temps, -frist répit m. -følge suite (el. succes
sion) f. des temps, (-orden) ordre m. chronolo
gique; ordnet ett. -n disposé par ordre chrono
logique. -messig moderne, actuell. -nok å
temps, assez tfit (til, t. å pour). -omstendigheter
circonstances, conjonctures fpl. -orden, se
-følge. -sparende qui fait gagner du temps.
-punkt époque f. -regning ére f.; den alminnelige
Tére vulgaire; gammel (ny) vieux (nouveau)
style. -rom espace m. (de temps); (i historien)
époque f. -skrift périodique m., revue f. -spille
perte f. de temps, -spillende qui fait perdre du
temps, -spørsmål question f. de temps, -sva
rende a. conforme au besoin du moment, oppor
tun; ikke hors de saison. -ånd esprit m. du
temps.
tie (el. stille) se taire, garder le silence;
kunne savoir se taire, étre discret; den som
-r, samtykker qui ne dit mot consent; få en
t. å faire taire q.; med n. taire qc.; til n.
laisser faire (el. dire) qc, passer qc. sous silence;
ihjel étouffer qc, ensevelir qc. dans le
silence.
tlende dixiéme; (i dato) le dix; (ett. fyrste
navn) dix; for det dixiémement. tiende d!me f.;
svare (ta) payer (lever) la d. -del dixiéme m.
tier dix m.; fy dizaine f.
tiere, se ofte(re); du må ikke komme (gjøre
det) ne reviens plus.
tifold dix fois autant.
tiger tigre m. -inne tigresse f. -jakt chasse f.
aux tigres. -katt chat-tigre m. -skinn peau f. de t.
-unge jeune tigre m.
tigge mendier, demander Taumane (el. la
charité); se gå (om og —). gå ut og aller å
Taumone; seg fram, seg igjennom et land
traverser un pays en mendiant; om n. men
dier qc.; og be om, se bønnfalle (om). seg
til noe obtenir en mendiant. -ferdig réduit å la
mendicité, gueux. tigger mendiant, gueux m.
-aktig gueux; utseende l’air m. d’un mendiant,
mine chétive. -brev lettre f. ou Ton demande du
secours, (plagende) 1. importune. -gang: gå
aller mendiant. -gutt petit mendiant. -i men
dicité f.; (plaging) instances, importunités fpl.
-kjerring gueuse f. -munk (-orden) moine (ordre)
mendiant. -pakk tas m. de gueux. -pike petite
mendiante. -pose besace f. -ske mendiante f.
-stav båton m. de mendiant; bringe t. -en ré
duire å la mendicité.
n. —en avoir (acheter) qc pour q.; være født
å étre né pour; se ( —) bruk 1 (for). denne
bruk pour cet usage; frelse (gagn) for pour
le salut (profit) de. 5. (mel. 2 substantiver,
ofte) de; veien Orleans la ville d’o.; nøkke
len døra la clef de la porte; hun er mor
elle est la mére de. 6. (mel. 2 tall), se å (1).
7. (andre uttrykk) min store forbauselse å
mon grand étonnement; stor forbauselse
for alle au grand étonnement de tout le monde;
det er å bli gal over c’est å en devenir fou;
bli ulykke for en faire le malheur de q.J
dette værelse er 4 frank om dagen cette
chambre est de quatre francs par jour. 11. av.
hogge frapper; se gå, støte, være ( —) osv.
en encore un; en gang encore (une fois);
et glass encore un coup, un second verre;
Tigris le Tigre.
tikant:, -et décagone m. & a. tikke frapper
doucement; faire tid-tac. tikrone piece f. de
dix couronnes. -seddel billet m. de d. c.
til I. pp. (NB. særlige forb. m. subst., adj. el.
verb. må ses und. disse). 1. (sted, mest) å;
( = . . . til, i retning av) vers; (like —) jusqu’å;
(bort —-, hjem —) chez; (bort —, v. siden av)
(au)prés de; (tett opp —) contre; (om lokalitet:
ut —) sur; (v. landsnavn) en, å, dans [sml. «i»
I. A 2]; (v. bynavn) å; (v. navn på øyer) å, en,
dans 1’ile de [sml. «på» I. 1.]; (ett. uttrykk for
avreise, mest) pour; gå — byen aller å la ville;
reise — Frankrike (Paris) aller en France (å P
.),
(om avreise) partir pour la France, (pour P
.);
komme — en øy venir dans une ile; gjøre en
reise —• et land un voyage dans un pays; han
fulgte meg (like) — døra il m’a accompagné
jusqu’å la porte; gå (bort = hjem) — en aller
chez q.;; han såtte seg bort — meg il est venu
s’asseoir auprés de moi; støttet — muren appuyé
contre le mur; i 3dje etasje — gata au deuxiéme
sur la rue; fra by — by, fra den ene by — den
andre de ville en ville; flagre fra blomst —
blomst voltiger de fleur en fleur; — denne
side de ce cfité. 2. (tid, mest) å; (= like —)
jusqu’å;; — jul (pinse) å Noel (la Pentecåte);
fra morgen — kveld du matin au soir; fra dag
— dag de jour en jour. 3. (hensynsforhold) å
[v. pers . pron. dativ ut. pp.]; det brevet jeg har
skrevet — min far ( — ham) la lettre que j’ai
écrite å mon pére (que je lui ai écrite). 4. (be-
stemmelse, ofte) pour [se gjøre, utnevne, velge
(osv.)]; det er — Bern c’est pour vous; ha
(ta) en — .. . avoir (prendre) q. pour; ha (kjøpe
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>