- Project Runeberg -  Norsk-fransk ordbok /
315

(1955) [MARC] Author: J. Jacobsen - Tema: Dictionaries, France
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - T - tobent ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

315 torghall
tobent
to]bent å deux pieds, i (ogs.) bipéde. -bladet
å deux feuilles, (om kniv) å deux lames.
toddi grog (américain).
todekker deux-ponts m. to|er deux m. -etasjes
de deux étages.
tofte & bane m. (de nage).
tog (reise, ogs. X) expédition; (felt-) cam
pagne; (vandring, ogs. hærs) marche f., passage
m.; (rekke av pers. el. vogner) procession, file f.;
(opptog) cortége m., (is. kirkelig) procession f.;
(jernbane-) train m.; (jernbane-) -et går (kommer)
le train part (arrive); slutte -et fermer la marche;
slutte seg t. -et prendre la file.
toga toge f.
tog|forsinkelse retard m. (dans I’arrivée) du
train. -fører chef m. de train. -personale per
sonnel m. du train.
togrent å deux branches, bifurqué.
tojhendig «f å deux mains. -hjult å deux
roues.
tokimbladet (plante) dicotylédone (a. & f.).
tokron|e, -ing piece f. de deux couronnes.
tokt expédition f.; (sykdoms-) aecés m.
toleddet biarticule; & — størrelse binome m.
toler|anse tolérance f. -ant tolerant, -ere
tolerer. .
tolk interpréte m.; være for en servir di. å
q. -e interpreter; (uttrykke) exprimer. -ning
(sml. tolke) interprétation; expression f.
toll $, se furu.
toll (av tre) tampon m.; se åretoll.
toll (avgift) (droit m. de) douane f.; se aksise,
betale payer des droits de douane. -angivelse
déclaration f. en douane. -assistent employé de
la douane, douanier ni. -avgifter droits mpl. de
douane. -beskyttelse protection f. -bu douane f.
-embetsmann officier m. de la douane. -er
douanier m.; (bibelsk) publicain m. -ettersyn
visite f. douaniére. -forvalter régisseur m.
de la douane. -fri exempt de douane; tanker
er les pensées sont libres. -frihet exemption
de la douane, libre entrée f. -godtgjørelse
drawback m. -grense ligne f. de douane. -inn
tekter recette f. des douanes. -inspektør in
specteur m. des douanes. -kammer bureau m.
de douane. -kasserer receveur m. (de d.).
-klarere expédier en d. -klarerer commission
naire m. de la d. -klarering expédition f. en d.
-klareringsbevis, se -kvittering, -kontor bureau
m. de douane. -krysser garde-cote m. -kvittering
acquit m. de douane. -personale personnel m.
de la d. -pliktig soumis aux droits. -sats taxe f.
de la douane. -segl plomb m. -sted, se -bu-,
-svik fraude f. (en douane). -tariff tarif douanier.
-vakt douane f.; (en enkelt mann) douanier m.
-vesenet les douanes f. -visitasjon, se -ettersyn.
tolle|gang porte-tolets m. -kniv couteau m.
(å gaine). ... .
tolv douze; klokka (middag) å midi, (natt)
å minuit; klokka er —il est midi (natt: minuit);
et antall av une douzaine. tolvte douziéme;
(i dato) le douze; (ett. fyrstenavn) douze;
for det douziémement. -del, -part douziéme
m. tolviårig, -års (agé) de douze aus.
tom vide (for, på de); (øde, mennesketom)
desert; (übesatt) inoccupé, libre; (= i til
stand) å vide; fg. vide, creux, (intetsigende,
ogs.) vain; -me ord de vaines (el. de belles)
paroles; -me tønner ramler mest les tonneaux
vides sont ceux qui font le plus de bruit; (om
vogn) kjøre bort partir å vide.
tomanns|hånd: p. tete å tete. -whist whist
m. å deux morts. tomast|er, -(r)ing deux-måts m.
tomat pomme d’amour, tomate f. -saus sauce
f. tomate. ,
tombola tombola f.; vinne i gagner å la t.
tom | hendt les mains vides, -het vide m.; fg.
(ogs.) vanité f. -hjernet qui a le cerveau creux.
tomme pouce ni. tommel|finger pouce m.
-iten Petit-Poucet. -tott pouce m. -tå (gros)
orteil. tomme|skrue poucettes fpl. -stokk métre
tomreips å vide.
toms|et hébété. -ing idiot m.
tomt terrain m. vague (el. vide); emplace
ment m. tomtegubbe lutin m., farfadet m.
tone v. (fortone seg) s’estomper; se ( —) flagg.
tone v. I. v. n. (lyde) sonner; (sterkt) retentir,
resonner. 11. v. a. (farge) teinter. tone s. son;
J (svarende t. en note) ton m., note f.; (stavelses
trykk) accent (tonique), (tonehøyde) accent (de
hauteur); (levemåte) ton; (farge-) ton m.;
teinte f.; falsk note fausse; ren ton net;
høy (lav) ton haut (bas); den gode le bon
ton; det er ikke god ce n’est pas de b. t.;
der hersker en fri il y regne un t. libre;
gi -n donner le t.; legge -n p. (en stavelse)
mettre I’accent sur, accentuer; 1 en rolig
d’un ton calme; i den som man bruker ...
sur le t. qu’on prend; synge i en annen prendre
un autre t.; når De taler i den si vous le
prenez sur ce ton-lå; tale i høye -r (en over
legen —) le prendre sur un t. bien haut; tale
i blidere -r filer doux. -avstand intervalle m.
-angivende qui donne le ton. -art ton, mode m.
-fall accent m. -følge suite f. de(s) sons. -høyde
hauteur f. d’un son (el. des sons), -kunst art
musical. -kunstner virtuose m. -rekke 1. se
-følge. 2. = -stige gamme, échelle f. -vell
flot m. d’harmonie. ton|løs insonore, (om in
strument) sourd, (om stemme) éteint; gr. muet,
(übetont) atone. -papir papier teinté.
tonn tonneau m.; se (være 100 —) drektig.
tonnasje tonnage m.
tonsur tonsure f.
topas topaze f.
topograf topographe m. -i topographie f. -isk
topographique (av. -ment).
topp sommet m.; (tre-; spiss fjell-) eime f.;
(p. mål) comble; (av hus) faite, comble m.;
(maste-) tete f.; (hår-) toupet m.; (p. fugl)
h(o)uppe; <$- panicule f.; fg. sommet, comble m.;
de høyeste -er les sommités f., les points cul
minants; en sukker un pain de sucre; fra
t. tå de pied en cape, de la tete aux pieds; m.
på, se toppmålt.
toppe v. & (rå) dresser.
topphogge ététer.
toppllanterne fanal m. de la tete du måt.
-lente •& balancine f. -lerke alouette huppée.
-mål comble m. -målt comble, comble; fe
åne fieffé, maitre sot; narr fou achevé,
archifou ni.
topp|punkt point m. culminant, pointe f.; ty
sommet; J zénith; fg. comble, apogée m. -seil
hunier m. -sgast gabier m. -skott pousse f.
de la eime. -sukker sucre m. en pian(s). -vinkel
(angle du) sommet m.
toradet å deux rangs; (om frakk o. 1.) croisé.
torden tonnerre; (-vær) orage; (kanon-)
bruit, grondement m.; det er i lufta le temps
est å l’orage; det trekker opp t. —il s’éléve un o.
-brak, -skrall coup m. de tonnerre. -budskap
coup m. de foudre. -byge, -regn pluie f. d’orage.
-gud dieu m. du tonnerre. -kile foudre m. -luft
air orageux. -røst, -stemme voix f. de tonnerre.
-sky nuée f. d’orage. -slag coup m. de foudre.
-tale discours fulminant. -vær orage m.
tordivel scarabée m.
tordne tonner; fg. (ogs.) tempéter (imot contre).
tore v. (våge) oser; det tør jeg ikke je n’ose
pas (le faire); tør jeg spørre oserais-je vous
demander; tør jeg tro mine egne øyne? en
croirai-je mes yeux? om jeg så tør si j’ose
le dire (el. m’exprimer ainsi); det hende at
il se pourrait que (m. konj.).
torg (plass) place f. (publique), (hvor varer
selges) marche m.; gå p. -et aller au marche,
(kjøpe inn) faire son m.; bringe t. -s (fg.) de
biter, -bonde paysan forain. -bu échoppe f.
-dag jour m. de marche. -hall marche m. couvert.
m. -tykk de I’épaisseur d’un pouce. -vis par
poiices.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 19:50:18 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nofr1955/0317.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free