- Project Runeberg -  Norsk-fransk ordbok /
321

(1955) [MARC] Author: J. Jacobsen - Tema: Dictionaries, France
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - T - tufse ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

tufse 321 tverrvei
tufse gåcher, bousiller; seg opp s’effiler;
seg sammen s’empétrer, s’enchevétrer.
tuft, se tomt.
tuja thuya m.
tukl, tukkel bousillage, désordre; -e bousiller,
gåcher.
tukt discipline f.; se tuktelse. -ens ris fg.
fléau m.; i (all) og ære en tout bien tout
honneur; m. å melde sauf (votre) respect.
tukte chåtier. -Ise chåtiment m. -mester cor
recteur, chåtieur m. tukthus maison f. de force;
sitte i (dømme t.) -et étre (condamner) aux
travaux forcés. -fange forcat m. -kandidat
gibier m. de potence. -straff peine f. des travaux
forcés. tuktig a. décent, honnéte, (om kvinne,
ogs.) sage; (kysk) chaste. -het (sml. tuktig)
décence, honnéteté, sagesse; chasteté f.
tulipan tulipe f.
tull (en) paquet m., trousse f.; (person), se
tulling.
tull (vrøvl) nonsens, galimatias m.; absurdité f.
tulle v. (om, sammen) mettre en paquet (en
trousse); seg bort s’égarer; (vrøvle) déraison
ner, radoter.
tulle s. (lita jente) bambine, bébé f. tull|erusk
confus. -et a. fou, insensé. -ing fou, sot m.
tumle I. v. n. ( = over ende) rouler, culbuter,
se renverser; (støye) s’agiter, faire du tapage;
med (n. tungt) mater. 11. v. a. (styre) maltri
ser; en hest maltriser; (boltre) seg s’ébattre
[se more (seg)], -plass, se lekeplass; fg. champ
m. libre. -r (due) pigeon culbutant. tum|ling
godet m. -mel bruit, tumulte, vacarme m.
-melumsk étourdi, abasourdi; gjøre étourdir,
abasourdir.
tumult tumulte m. -uant tapageur; (opprører)
rebcile m. -uarisk 1. a. tumultueux; (opprørsk)
umultuaire. 11. av. en tumulte.
tun cour, ferme f.
tung (ogs. fg. = klosset, klumpet) lourd,
pesant; (besværlig, drøy) lourd; (sørgelig) dur;
skjebne sort dur (el. cruel); -t språk style
lourd; -t sukk gros soupir; søvn sommeil
pesant; ha en hand avoir la main lourde;
være i bodet avoir la tete pesante (el. lourde).
tung|e I. langue; (uttakking) languette; (tend-)
langue f. (de terre); (røket okse-) langue fumée;
slem (ond) méchante langue; få -a (ens —)
p. glid délier sa langue (la 1. å q.); han har en
glatt il tient toujours un langage flatteur;
rekke -a ut, rekke tirer la langue (til en
å q.); m. -a ut av halsen (om hund) la 1. pen
dante; løpe m. -a ut av halsen courir å perdre
haleine; det ligger meg p. -a je Pai sur (le bout
de) la langue. 11. (fisk) sole f. -band filet m. de
la langue; være godt skåren for -et avoir le
filet (coupé). -ferdig a. disert, qui a la langue
bien pendue. -ferdighet volubilité f. (de langue).
-lyd linguale f. -mål langue f. -rapp, se -ferdig
-rot (-spiss) base f. (bout m.) de la langue.
tunget en languette(s).
tung|het pesanteur f. -hørt dur d’oreille;
være entendre dur. -hørthet dureté f. d’oreille.
’lyndt, se -sindig, -nem qui a la tete (el. I’intelli
gence) dure. -nemhet pesanteur (el. lenteur) f.
d’esprit. -sinn humeur sombre (el. noire),
mélancolie f. -sindig a. sombre, mélancolique.
-sindighet, se -sinn. -vint a. lourd, pesant.
tunika tunique f.
Tunis (by) Tunis m.; (land) la Tunisie.
tunnel tunnel m.
tupp bout m.
tuppe poule f.
tur tour m.; (spaser-, ride-, kjøre-, seil-,
r°-; ogs.) promenade f.; (reise) voyage; (mots.
retur) aller m.; (drosje-) course; (i dans) figure f.;
nå er det min —, nå er -en t. meg c’est å moi
(maintenant) (til å ... å); gå (ri, kjøre, ro) en
feire un tour (de promenade), faire une prome
nade (å cheval, en voiture, sur l’eau); (t. drosje
*usk) har De —? étes-vous libre? ta seg en
21 Norsk-Fransk.
se promener; ta en p. landet faire un tour
å la campagne (el. une partie de c); ett. å
tour de role; stå for til étre å la veille (el.
sur le point) de; ta en drosje i enkelt prendre
un fiacre åla course; gå p. mellom rouler entre.
turban turban m.
turbin turbine f.
tur|e vivre dans un tourbillon de plaisir,
faire la noce; (feire) célébrer, feter, -ist touriste s.
-né tournée f.; p. —en t.
turn gymnastique f.; turner gymnaste m.; for
moniteur m. -ere jouter, courir des lances.
-ering tournoi m., joute f. -forening société f.
de gymnastique.
turnip(s) turnep(s) m.
turteldue tourterelle f.
tusen mille, (i årstall, mest) mil; ett mille
(soldater soldats), (= en —, omtrent —) un
millier (soldater de soldats); og en mille un;
og én natt les Mille et une Nuits. -ben mille
-pieds m. tusenjde (ordenstall) milliéme. -del
milliéme m. -fold mille fois autant; gjengjelde
rendre au centuple. -fryd (petite) marguerite,
påquerette f. -kunstner homme qui sait faire
mille tours, (taskenspiller) prestidigitateur m.
-stemmig å mille voix. -tall, -vis: i par milliers.
-årig de mille ans; periode millénaire m.;
det -e rike le millenium.
tusj encre f. de Chine; stykke båton
m. d’e. de C; male (tegne) m. dessiner au
lavis. -ere laver, (m. helvetesstein) cautériser.
-kopp godet m. -manér aqua-tinte f. -pensel
pinceau m. å laver, -tegning lavis m.
tusk|e troquer, échanger. -handel commerce
d’échange, (enkelt) troe m.
tusle, se pusle.
tusmørke crépuscule m.; i -t pendant le c,
å la nuit tombante; -t faller (på) il commence å
faire brun.
tusse (padde) crapaud m.
tusse ogre, gobelin m.
tusseladd pauvre hére.
tust touffe, méche f.
tut goulot m. tute hurier, (i horn) corner,
sonner; (om vinden) gémir, mugir; (gråte)
pleurer comme un veau; en i ørene (en ørene
fulle av n.) souffler (corner qc.) aux oreilles de
q.; en må m. de ulvene en er iblant il faut
hurier avec les loups. tuting (sml. tute) hurle
ment; gémissement, mugissement m.; pleurni
cherie f.; (ugles) houhoulement m.
tutt (penger) rouleau m. (d’argent).
tvang contrainte f.; av (med) par c;
bruke (øve) user de c. (mot envers); pålegge
seg se contraindre. -fri, -løs sans contrainte;
(ugenert) dégagé. -løshet absence de contrainte,
(ugenerthet) aisance f., dégagement m. tvangs|-
arbeid travail force, -arbeidsanstalt maison f.
de travail. -auksjon vente forcée. -lån emprunt
force, -middel moyen coercitif.
tvebo fy diæcie f. -plante plante f. diæcique.
tve|deling partage m. en deux; (tvegrening)
bifurcation f. -delt bifurqué; skjørt jupe
culotte f. -drakt discorde f.; så semer la d.
-egget å deux tranchants. -kamp combat singu
lier, duel m. -kjønnet qui a les deux sexes,
hermaphrodite; gr. des deux genres, -kroket
plié en deux; de lo seg ils riaient å se tordre
-lyd diphtongue f.
tverke: på en travers, se p. tvers, tverr
(gjenstridig) revéche; (gretten) chagrin.
tverr (i smss., ofte) transversal (f. eks.
-bane chemin m. de fer t.). -bukk bougonneur m.;
en riktig une vraie carafe d’orgeat. -gate
rue f. de traverse. -het humeur f. revéche.
-linje (ligne) transversale f. -mål travers m.
tverr|skip tf& nei f. transversale, transept m.
-skips &en travers, -snitt coupe ("f incision) f.
transversale, -strek trait transversal, (typ.) barre
transversale, -stykke traverse f. -sum somme f.
des chiffres. -vei (chemin m. de) traverse f.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 19:50:18 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nofr1955/0323.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free