- Project Runeberg -  Norsk-fransk ordbok /
322

(1955) [MARC] Author: J. Jacobsen - Tema: Dictionaries, France
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - T - tvers ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

322 tyrsusstav
tvers
tvers igjennom å travers; au travers de;
over en travers de; gå over traverser; gå
over jordene prendre å travers champs; brekke
(skjære) over tompre (couper) en deux;
på en travers, (p. skrå) en (el. de) biais;
komme p. for en, n. venir å la traverse å q.
(de qc); det er kommet p. for ham il lui est
survenu un contretemps.
tvert i mot, om I. av. au contraire. 11. pp. au
contraire de, contrairement å; det en ventet
contre toute attente.
tve|tunget fg. double, faux. -tungethet duplicité
f. -tydig a. å double sens, (ogs. = slibrig) équivo
que; rykte (omdømme) réputation douteuse.
-tydighet caractére m. équivoque, (ogs. = slib
righet) équivoque f.
tvil doute m.; det er ikke minste (ringeste)
il n’y a pas Tombre d’un d. (om de; om at que m.
ne og konj.); ha (nære)—om avoir un (el. quelque)
d. sur, douter de [se tvile (om at)]; reise elever
des doutes (om sur); dra i mettre en doute;
være i étre en doute, douter, hésiter; ytre
om mettre en doute; uten sans doute;
uten (for) all hors de doute. tvile douter
(om, på de; om (el. på) at que m. konj.);
jeg -r ikke om at han gjor det je ne doute
pas qu’il ne le fasse. -ende a. -er douteur, -euse;
sceptique (a. & s.). -esyk qui a la manie de
douter, sceptique. -esyke manie f. de douter,
scepticisme m.
tvilling jumeau m., jumelle f.; -ene $ les
Gémeaux m. -bror frére m. jumeau. -folk na
tions fpl. sæurs. -par couple m. de jumeaux.
-riker deux royaumes unis. -stjerne constellation
f. double, -søster sæur f. jumelle.
tvil|rådig a. indécis, irrésolu. -rådighet irré
solution f. -som (ogs. = mistenkelig) douteux,
(usikker) incertain. -somhet nature douteuse.
tvilstilfelle cas m. douteux.
tvinge (se ogs. tvungen a.) forcer, contraindre
(til å; til å de); igjennom pousser å travers,
fg. (sak) faire adopter de force; inn (ut)
faire entrer (faire sortir) de force; ned (en
gren o. 1.) plier (vers le bas), (drikk) avaler
(malgré sa répugnance); sammen joindre
(de force), -nde a. irrésistible; grunn (makt)
raison (force) f. majeure.
tvinn|e (re)tordre. -ing retordage m.
tvist (bomullsgarn) (espéce f. de) calicot m.
tvist (uenighet) dissension; discorde; (ord
strid) querelle, dispute f.; -ens eple pomme f.
de discorde; leve i med vivre en mauvaise
intelligence avec. tviste, -s se disputer (om sur),
se quereller. -punkt point contentieux.
tvungen a. force, contraint; (avmålt, stiv)
compassé; (som absolutt forlanges) obligatoire
(f. eks. undervisning instruction o.); -t vesen
(opptreden) contrainte f.; le -t rire du bout des
lévres.
tvære ut délayer, trop amplifier.
tvæt|ning, se vasking, -te, se vaske.
ty (el. til) se réfugier (t. en auprés de q.;
t. n. dans qc), recourir, avoir recours (til å).
tyde I. v. a. interpreter; (skrift) dechiffrer.
11. v. n. på indiquer, faire soupconner, (ogs.
= varsle om) annoncer; alt -r p. at tout porte å
croire que. -Ug I. a. (å se el. høre) distinct;
(å forstå) clair, intelligible; (bestemt) net,
précis; (innlysende) evident; (åpenbar) manifeste;
(om skrift) lisible; forestilling idée nette (el.
précise). 11. av. distinctement (osv., sml. I);
tale prononcer distinctement; forklare seg
s’expliquer clairement; se (høre) voir
(entendre) clair; lese (opp) lire intelligible
ment. -liggjøre rendre clair. -lighet (sml. tyde
lig I) clarté; nettete, précision; évidence f.
tydning interprétation f.; (av skrift) déchiffre
ment m. . ~~
tyende (enkelt pers.) domestique s.; (alle)
domestique(s) m(pl.), gens mpl.; et kvinnelig
une domestique.
tyfus typhus m. -patient typhoique s.
tygge måcher; på måcher, fg. ruminer.
tygge- (i smss., mest) masticateur (f. eks.
-redskap organe m.). tygging mastication f.
tykk gros, (is. mots. lang el. bred, el. = tett)
épais; (om mske) gros, corpulent, replet; (opp.
svulmet) gros, enflé; tykt blod sang épais; tykt
blekk encre grasse; bok gros livre; tykt kinn
joue grosse (el. enflée); tykt mæle langue épaisse;
uvitenhet crasse ignorance, i. épaisse; det
-e av låret le fort de la cuisse; en finger
de I’épaisseur d’un doigt; 3 meter avoir trois
métres d’épaisseur, étre épais de trois m.;
bli -(ere) s’épaissir, (fet) (s’)engraisser, (om
melk) se cailler, (svulme) s’enfler; gjennom tykt
og tynt å travers tous les obstacles. -armet
aux gros bras. -as ventru m. -benet aux grosses
jambes. -blodet qui a le sang épais.
tykke (mening) avis m.; ett. mitt (eget)
å mon gré. -Ise épaisseur, grosseur f. -s sembler
(en å q.); hva deg om . ..? que pensez vous
de?
tykk|fallen corpulent. -halset qui a le cou gros,
-het épaisseur; (om mske) corpulence f. -hodet
qui a la tete dure. -hudet qui a la peau épaisse;
fg. insensible; i pachyderme.
tykk|kinnet joufflu. -livet å la taille épaisse.
-maget ventru. -melk lait caillé. -sakk pansu
m. -skallet qui a la peau (el. écorce osv.) épaisse.
-sålet qui a la semelle forte, -tarm gros intestin.
tykning (tykk luft) ciel vaporeux; (i skog)
fourré, taillis m.
tylft douzaine f.
tyll tulle m.
tylle verser; (n.) i seg se gorger (de qc);
medisin i en droguer q.
tyne maltraiter; gåter; tuer.
tyngde pesanteur, gravité f. -kraft gravitation
f. -lov loi f. de la gravitation. -punkt centre m.
de gravité. tynge peser (på sur); fg. (ogs.) ac
cabler, oppresser; -s av årenes vekt succomber
sous le fardeau des années; ned plier (par
son poids) fg. accabler.
tyngsel fardeau, faix m., charge f.
tynn mince, (spinkel) gréle; (mager) maigre;
(fin) ténu, délié, fin; (mots. tett) clair; (om
hårvekst, skjegg) rare; (om luft) subtil; (om
væske) clair, (oppspedd) délayé, (om te, vin)
leger; fg. maigre; han er i historie il est
faible en histoire; gjøre -(ere) amincir, (mager)
amaigrir, (skog) éclaircir; bli -(ere) s’aminwr
(osv.), (om luft) se raréfier. -bent aux jambes
gréles. tynne, se (gjøre) tynn. -s, se (bli) tynn.
ut, se uttynne, -flytende liquide. -het (sml.
tynn) minceur; maigreur; ténuité, finesse;
légéreté; (ogs. om luft) rareté f. -hudet qui a
la peau délicate. -håret aux cheveux (om dyr:
aux poils) rares. -kledd légérement vétu.
-skallet (sml. skall) qui a la peau (el. Pécorce
osv.) mince. -slitt usé (jusqu’å la corde), rape.
-sålet å la semelle mince. -tarm intestin m.
typle type; (typ.) caractére m. (dMmprimerie).
-isk a. typique. typograf typographe m. -’
typographie f. -isk a. typographique. typus
type m.
tyr (dansk) taureau m.; -en $ le T.; ta -en v.
hornene prendre le t. par les cornes.
tyrann tyrann m. -i tyrannie f. -isere tyran
niser, -isk tvrannique, despotique (av. -ment).
tyrelfekter* toreador m. -fektning course I
de taureaux. ,
tyri bois m. résineux. -fakkel flambeau m. <«
résine. . „
tyrk Ture m. -etro croyance turque. Tyrkia
Turquie; det asiatiske (europeiske) la .1;
d’Asie (d’Europe). tyrkisk ture, de Turquie,
det -e rike I’empire ottoman.
Tyrol le Tyrol, -er(inne) Tyrolien(ne) 1
-ervals tyrolienne f. -sk tyrolien, du Tyrol.
tyrsus, -stav thyrse m.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 19:50:18 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nofr1955/0324.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free