- Project Runeberg -  Norsk-fransk ordbok /
323

(1955) [MARC] Author: J. Jacobsen - Tema: Dictionaries, France
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - T - tysk ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

tysk 323 tålmodighet
tysk allemand, d’Allemagne; den -e keiser
Fempereur m. d’Allemagne; den franske krig
la guerre franco-allemande; de -e riddere les
chevaliers m. de I’ordre teutonique. tysk (språk)
Fallemand m. -er Allemand m. -het (nasjonalitet)
origine allemande. -land FAllemagne f. -sinnet
a. sympathique aux Allemands, germanophile.
-sinnethet sympathies allemandes.
tyss! chut! -e på faire taire, imposer silence
a. tyst I. a. calme, silencieux. 11. av. en
silence.
tyte (fram, ut) suiter.
tyttebær airelle ponctuée (el. rouge).
tyv voleur, -euse s. -aktig enclin au vol.
-aktighet habitude f. du vol.
tyve|gods, -koster objets volés, larcins mpl.
-knekt voleur, filou m. -lykt lanterne sourde.
tyve|nøkkel fausse clef; se dirk. -pakk tas
m. de voleurs, canaille f. -radd, se -knekt, -ri
vol m. -språk argot m. (des voleurs).
tære (spise) manger; sjøen -r Fair de mer ex
cite Fappétit; på (bort) consumer; p. sin
kapital manger son capital; -s hen se consumer;
-nde sykdom maladie f. hectique (el. de con
somption). -penger argent m. pour la subsi
stance. tæring (fortæring) consommation; y
consomption, phtisie f.; sette ett. næring
tailler la robe selon le corps.
tæringspasient, -syk phtisique s.
tø I. v. n. dégeler; (smelte) se fondre; det -r
il dégéle; opp se fondre, fg. se dégourdir. 11.
v. a. («PP) fondre. -brott dégel m. subit;
(isløsning) débåcle f.
tøddel parate m., (übetydelighet) iota m.; la
moindre chose.
tøffel pantoufle; (pavens) mule f.; nedtrådt
savate f.; komme und. -en étre mene å la
baguette; stå und. -en étre sous la férule de sa
femme, -helt pantouflard m. -regimente férule
f. de la femme, tøfle av déguerpir.
tøler chiffons mpl. F nippes fpl.
tølper rustaud, butor m. -aktig a. rustaud,
grossier. -aktighet grossiéreté f.
tømme (til kjørehest) guides fpl.; se tøyle;
holde en i tenir q. en bride; holde sin vrede
i refrénir (el. temperer) sa colére.
tømme v. vider; postkassa (-kassene)
lever les lettres; postkassene -s 4 ganger om
dagen il y a quatre levées par jour.
tømmer (bois m. de) charpente f. -arbeid
ouvrage m. de charpentier, charpenterie f.
-haug pile f. de bois. -flåte radeau m., se fløter,
fløting, -handler marchand m. de bois (de
charpente). -lære apprentissage m. de charpen
tier. -mann charpentier m.; -menn (i hodet)
mal m. aux cheveux. -merker marqueur m. de
b. -merking marquage m. de b. -mester mattre
m. charpentier. -stokk piece f. de charpente.
-svenn garcon m. charpentier. -verk charpente f.
tømming el. tømning vidage m.; (av post
kasse) levée f.
tømre I. v. a. faire la charpente de; (skip)
construire; fg. charpenter. 11. v. n. travailler
en charpente. -r charpentier m.
tønder (knusk) méche f., amadou m.
tønne tonne f. (gull d’or), tonneau (vin de vin;
Bl de biére); (liten) baril m. (krutt de poudre;
smør de beurre); (sild) caque; & tonne f.;
land (å peu pres) deux hectares m.; av
samme du méme tonneau. -band cerceau
m. -stav douve f.-vis par tonneaux.
tørk, -e s. sécheresse f.; henge opp til
niettre sécher.
tørke v. sécher; inn, bort se dessécher;
s’épuiser, se tarir; (visne) dessécher, se faner.
opp essuyer; seg s’essuyer (om munnen
la bouche); tårene sécher ses pleurs (les
pleurs de q.). tørke|loft, -plass, -stue séchoir m.;
-ovn four m. å sécher; -snor corde f. å s.
tørking (det å tørke n.) séchage m.; (det å
bli tørr) séchée f.
tørn tour. -e imot heurter (el. donner) contre;
sammen se heurter, s’entrechoquer; ut
(av køy) se lever.
tørr sec; (vannløs, gold) aride (begge ogs. fg.);
-e hogg coups mpl. de båton; være i halsen
(munnen) avoir la gorge (la bouche) séche;
det er -t (føre) il fait sec (dans les rues); vi
fikk hverken vått el. -t on ne nous å offert ni
å boire ni 4 manger; ha sitt p. det -e avoir fait
sa pelote; svare -t répondre séchement.
tørrdokk bassin m. de radoub.
tørre v. a. (faire) sécher; (planter) dessécher;
se tørke.
tørr|kle mouchoir m. -legge mettre å sec.
tarir, dessécher. -legging desséchement m. -skodd
å pied sec. -vær temps sec.
tørst a. altéré, assoiffé; bli s’altérer;
være avoir soif.
tørst s. soif f. (ogs. fg.; etter de); ha en sterk
avoir grand’soif; lide av étre altéré, bruler
de soif; slukke (stille) sin étancher (el. apaiser,
éteindre) sa s. tørste avoir soif (ogs. fg.; etter
de); se ( ett.) hevn.
tøs fille; (tøyte, ogs.) coquine f.; (kåt, vill)
gamine f.; gal écervelée f. -et pikebarn
gamine f.; være faire la g.
tøv, se vrøvl, tøve, se vrøvle.
tøve (tøy) feutrer.
tøvær dégel m.; det er le temps est au d.
tøy (stoff) étoffe f., tissu m.; (klær) vétements.
habits mpl.; (vaske-) linge; (reisegods) bagage m.,
effets mpl. -blomst fleur artificielle.
tøye étendre. -lig extensible.
tøyhus arsenal m.
tøyle s. bride f., (tømme) rénes fpl.; fg. (ogs.)
frein m.; regjeringens -r les rénes du gouverne
ment; gi hesten (sine lidenskaper) -n låcher la
bride au cheval (å ses passions); gripe hesten
i -n saisir le cheval par la bride; holde hesten
(en) i stram(me) -(r) tenir la bride haute au
cheval (å q.). tøyle v. (ogs. fg.) brider. tøylesløs
effréné, sans frein; (uregelmessig) déréglé;
(utsvevende) dissolu. -het licence f. (effrénée),
effrénement m.
tøys, se vrøvl; -e se vrøvle.
tøysko soulier m. en étoffe.
tøyte coquine, catin f.
tå doigt m. (du pied); gå (stå, stille seg, heve
seg p. tærne marcher (se dresser) sur la pointe
des pieds; trå en p. tærne marcher sur le pied
å (el. de) q.
tåg (tæger) fibre (radicale), radicelle f.
tågjenger digitigrade m.
tåk|e brouillard m., (tett, is. .&) brume f.
gå i -a fg. avoir Fesprit aux talons; snakke
bort i -a déraisonner, parler en Fair. tåke|aktig
a. nébuleux, (utydelig) vague. -banke bane nébu
leux. -bilde omhre, fantasmagorie f. -full
nébuleux. -hav mer f. de brouillards. -heim
pays brumeux. -horn cornet m. (pour faire
des signaux de brume), -luft air brumeux.
-plett tache nébuleuse; $ nébuleuse f. -signal
signal m. de brume, -slør rideau de brume; fg.
nuage m. tåket nébuleux; det er il fait (du)
brouillard; det blir le ciel s’embrume.
tål: gi —, slå seg t. -s se resigner, se consoler.
tåle souffrir, ( = kunne —) supporter (kulde le
froid); (finne seg i) subir; (tillate) tolerer; en
fornærmelse avaler (el. boire) un affront;
dette -r ingen oppsettelse cela ne souffre
point de délai; det -r vask (såpevask) cela se
lave (se savonne); det kan godt å gjemmes
cela est de bonne garde; den rett -r ikke å
vente ce plat n’attend pas; jeg kan ikke (å
se) ham je ne peux pas le souffrir; han kan ikke
å ha vinduene åpne les fenétres ouvertes
Fincommodent. -lig I. a. supportable; (som kan
gå an) passable. 11. av. passablement. tål|mod
patience f. -modig patient (av. -emment).
-modighet patience f.; ha avoir de la p.;
ha m. en avoir de Findulgence pour q.;

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 19:50:18 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nofr1955/0325.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free