- Project Runeberg -  Norsk-fransk ordbok /
333

(1955) [MARC] Author: J. Jacobsen - Tema: Dictionaries, France
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - U - uregelmessighet ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

333 usikker
uregelmessighet
réglé; det -e i Firrégularité f. de. -het irrégula
rité f.; (uordentlighet) déréglement m.
uregjerlig a. non gouvernable, (ustyrlig, ogs.
om best) indocile. -het indocilité f.
uren (høytidelig & fg.) impur; rel. (is. om dyr)
immonde; (skitten) sale, malpropre; (om trykk)
boueux; (om edelsten) jardineux; (om språk,
stil) qui n’est pas pur, incorrect; «T (falsk) faux,
(grøtet, om stemme) empåté; hud teint
échauffé. -het (sml. uren) impureté; immondice;
salete, malpropreté f. urens|lig a. malpropre.
-lighet malpropreté f.; forbydes (frabedes)
Défense de salir.
urenset non purifié; i tilstand å I’état brut.
urett tort m.; (urettferdighet) injustice f.;
gi en donner tort å q.; gjore imot
en, gjøre en faire tort (el. une injustice, des
injustices) å q.; jeg har gjort Dem j’ai eu
tort avec vous; gjøre i (å gjøre) n. avoir
tort de faire qc; gjøre sin god igjen reparer
ses torts; innrømme (tilstå, vedgå sin —, at
en har —) avouer ses torts; ha avoir tort
(i å de); han har lidt —« on lui a fait tort; det
er bedre å lide enn å gjøre mieux vaut souffrir
que mal faire; med -e å tort; ervervet m. -e
mal acquis. urett I. a. qui n’est pas celui (el.
ce) qu’il faudrait; se uriktig, falsk; det er den
-e nøkkelen ce n’est pas la bonne clef, c’est une
clef fausse; få (ta) den -e nøkkelen se tromper de
clef; det er den -e (mann) ce n*est pas mon (el.
notre, votre) homme; komme t. den -e s’adres
ser mal; legge (sette) p. -e sted déplacer; ligge
(stå) p. -e sted étre déplacé; t. -e tid (upassende)
å une heure indue, (übeleilig) mal å propos,
(for sent) trop tard. 11. av. mal; handle mal
faire, -ferdig a. injuste; være imot faire
une injustice (el. des injustices) a. -ferdighet
injustice f. -messig a. illegitime, -messighet
illégitimité f. -vis, se -ferdig.
ur|fjær ressort m. de montre.
ur|folk peuple primitif. -form archétype m.
-formasjon terrain primitif.
urger|e insister sur. -ing insistance f. (av sur).
urglass verre m. de (el. å) montre.
uridderlig a. peu chevaleresque. -het discour
toisie f.
uriktig I. a. (falsk, feil, gal) faux; (mangelfull)
incorrect; det er det ikke n. i il n’y a pas de
mal å cela. 11. av. mal, incorrectement. -het
manque m. de justesse, incorrection f.
urimelig a. absurde; (om pris) exorbitant;
(om pers.) intraitable. -het absurdité; (særhet)
bizarrerie f.
urim|et non rime; -ede vers vers blancs.
urin urine f. -blære vessie f. -ere uriner.
-glass urinal m. -syre acide m. urique.
ur|kasse cage f. (d’horloge); (t. lommeur) bot
tier m. -kjede chaine f. de montre, -lomme gous
set m. urmaker horloger m. -gutt apprenti m.
horloger. -i, -kunst horlogerie f. -svenn compa
gnon m. horloger.
urkristendommen le christianisme primitif.
urmenneske homme m. des temps primitifs.
urne urne f.
urnøkkel clef f. de montre (t. taffelur: de pen
dule). . .
uro (røre, bevegelse) agitation f., (støy) bruit
m.; (i sinnet) inquiétude, (sterk) agitation,
(frykt) alarme f.; (i ur) balancier m.; bringe
i leiren mettre I’alarme au camp; gjøre seg
(og bekymring) over avoir des inquiétudes au
sujet de; ha i bena avoir des inquiétudes
aux jambes; volde (engstelse) donner de
I’inquiéuide. uroe inquiéter.
urokkelig a. inébranlable (overfor å, contre),
(fast) ferme; (uforstyrrelig) imperturbable. -het
(sml. urokkelig) caractére (el. courage) m.
inébranlable; fermeté; imperturbabilité f. urok
ket non ébranlé; (uforanderlig) inaltérable.
urokse aurochs m.
urold I’antiquité f. la plus reculée.
urolig I. a. inquiet, (meget bevegelig) remuant;
(larmende) turbulent; (om hav, puls) agité; (i
sinnet) inquiet (for, over, over å de), (heftig
beveget) agité; hode tete mal rassise; bli
s’inquiéter (for, over de), (om havet) s’agiter;
jeg har hatt en natt j’ai passé une nuit agitée.
11. av. (engstelig) avec inquiéaide; bevege seg
(sitte) s’agiter. -het, se uro. -er (forstyrrelser)
troubles mpl. urostifter perturbateur, (opprører)
émeutier m.
urskive cadran m.
ur|skog foret f. vierge. -slim protoplasme m.
ursnor cordon m. de montre.
urspråk langue primitive.
urstativ porte-montre m.
urt (plante) herbe f.; -er (= kjøkken-) herbes
f. potagéres. urt|aktig plante herbacée. urtebed
planche f. d’herbes potagéres.
ur|tid temps primitifs. -tilstand etat primitif.
-verden monde primitif.
urvelger électeur m. primaire.
urverk mouvement m., rouages mpl.; han
er et rent il est réglé comme (el. c’est) une
horloge.
uryddig en désordre, péle-méle. -het dés
ordre m.
uryggelig, se urokkelig.
urøkelig infumable.
urørlig immobile; gods immeuble(s) m(pl.)
urørt intact.
uråd: ane (merke) concevoir des soup
cons. -elig peu avantageux, peu prudent.
usagt qui n’a pas été dit; la n. være s’abs
tenir de dire qc; det skal jeg la være je ne
saurais (vous) le dire; han ønsker sine ord
il voudrait retenir ce qu’il a dit.
usakkyndig a. non compétent.
usalet sans selle, non selle; ri p. hest monter
å poil (el. å cru).
usalig a. (ulykkesbringende) funeste, (ergerlig)
fåcheux.
usaltet non sale; smør beurre frais.
usammen|hengende a. incohérent, (is. om stil,
tale) décousu; det i le décousu de. -satt non
composé, simple.
usams, se uenig.
usann qui n’est pas vrai, (ogs. om pers.)
faux; erklære ens ord for -e démentir q. -ferdig
a. qui n’est pas véridique, (løgnaktig) mensonger;
(om pers.) menteur. -ferdighet manque m. de
véracité. -het fausseté f.; (løgn) mensonge
m.; si mentir. usannsynlig a. invraisemblable,
improbable. -het invraisemblance, improbabi
lité f.
usanselig immatériel.
usedelig a. immoral; (i framstilling) obscéne;
(utsvevende) dissolu; kvinne femme f. impu
dique. -het immoralité; (om vandel) impudicité f.
usedvanlig a. extraordinaire, inaccoutumé;
(som brukes sjelden) inusité, insolite; (over
ordentlig) peu commun. -het caractére m.
insolite; (sjeldenhet) rareté; (merkelighet) singu
larité f.
useilbar innavigable. -het innavigabilité f.
uselgelig invendable, (om børseffekter) inné
gociable.
uselskapelig a. insociable. -het insociabilité f.
uselvstendig a. qui n’est pas indépendant, dé
pendant; (av karakter) qui manque de caractére,
faible; (mots. original) peu original, -het (sml.
uselvstendig) dépendance f.; manque de carac
tére m., faiblesse f.; manque m. d’originalité.
usett I. a. qui n’a pas été vu, inapercu. 11. av.
sans étre (el. avoir été) vu.
usigelig I. a. indicible, ineffable. 11. av. infini
ment; n. rørende je ne sais quoi de touchant.
usikker peu sur; (uviss) incertain; (tvilsom)
douteux; (vaklende) mal assuré; (om hukom
melse) infidéle; (om løfte) vague; (om pers.)
incertain (om, i de), hésitant; eksistens
existence f. précaire; bli (i opptreden) perdre

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 19:50:18 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nofr1955/0335.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free