- Project Runeberg -  Norsk-fransk ordbok /
342

(1955) [MARC] Author: J. Jacobsen - Tema: Dictionaries, France
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - V - vannledning ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

vannledning 342 varpe
m. -ledning aqueduc m. -lidt inondé; de -e les
inondés. -linje, se -gang. -løp cours m. d’eau.
-løs sans eau, aride. -maleri peinture å Paqua
relle, (bilde) aquarelle f. -mangel disette f.
d’eau. -melon pastéque f. -merke (brubygn.)
niveau d’eau; (i papir) filigrane m. -mølle
moulin m. å eau. -omslag compresse f. humide.
-pipe (tyrkisk) narghileh m. -plante plante f.
aquatique. -post pompe f. -pytt flaque f. d’eau.
-renne conduit m. d’eau. -rett horizontal (av.
-ement). -retthet horizontalité f. -rik abondant
en eau. -rikhet abondance f. d’eau. -rotte
rat m. d’eau. -rør tuyau m. de con
duite. -skade dégåts causés par l’eau. -skatt
abonnement m. aux eaux de la ville, -ski patins
nageoires mpl. -skille ligne f. de partage (des
eaux). -skorpe surface f. de Feau; i -n å fleur
d’eau. -skrekk crainte de Peau; f hydro
phobie, rage f.; hund som har chien atteint
de la rage. -slange serpent aquatique; (t.
sprøyte) boyau m. -spann seau m. -speil, se
-flate, -skorpe, -spill dépense f. inutile d’eau.
-spring jet m. d’eau. -stand hauteur f. de
l’eau; høy (lav) niveau m. naut (bas); almin
nelig niveau ordinaire. -standsmåler échelle
f. d’eau; (t. dampmaskin) (indicateur de)
niveau m. -støvler bottes f. imperméables (el.
de marin), -tett (om stoff) imperméable, å
Pépreuve de Peau; (om kar) qui tient bien
Peau; Æ étanche. -trau auge f., abreuvoir
m. -tønne tonneau m. å eau. -tårn chateau
m. d’eau. -vei: -en par eau. -verk usine f. å
eau. -vesen le service des eaux, les eaux f. -vogn
voiture f. d’arrosage.
van|ry, -rykte mauvaise réputation; bringe i
discréditer; komme i tomber en discrédit.
-røkt défaut m. de soins, négligence f. -røkte
négliger. -sire déparer, défigurer. -skapning
étre difforme, monstre; (liten vantreven pers.)
avorton m. -skapt déformé, difforme. -skapthet
déformation, difformité f.
vanskelig I. a. difficile; han er (å komme ut
av det med, på det) il est d. (å contenter); han
har for (el. for å), det faller ham å il a (el.
trouve) de la difficulté å. 11. av. difficilement
(ogs. = neppe), avec difficulté; det lar seg
anta at il est difficile de supposer que (m. konj.).
-gjøre rendre difficile. -het difficulté f.; -en ved
(el. v. å) la d. de, (v. å gjøre n.) la d. qu’on
éprouve å; gjøre (volde) faire d.; for å gjøre
-en større pour surcroit de d.; gjøre -er faire des
difficultés (med n. sur qc; m. å pour); deri
ligger (nettopp) -en c’est lå le point difficile.
van|skjebne mauvaise fortune. -skjøtte négli
ger. -slekte degenerer, -slekting dégénération
f.; (pers.) individu dégénéré. -smekte mourir
d’inanition, languir.
vant (sedvanlig) ordinaire, (velkjent) familier;
til (el. til å) habitué å, accoutumé å; p. sin -e
vis comme å son ordinaire, å Paccoutumée.
vant & hauban m.
vante v. manquer; jeg -r, det -r meg je man
que de, il me manque.
vante s. mitaine f.
van|treven qui vient mal, rabougri; -t mske
(dyr), frukt avorton m. -trives (se) rabougrir;
étre mal å son aise. -trivning (pers.) avorton m.
-trivsel rabougrissement m. -tro s. incrédulité;
(rel.) infidélité, irréligion f. -tro(ende) incrédule;
(rel.) infidéle (a. & s.). -vare f.;
av par mégarde. -vidd (sinnssyke) aliénation
(mentale), (galskap) folie f.; rasende délire
furieux; stille monomanie réveuse; det ville
være (det rene) (å) il y aurait de la folie (å);
drive en t. rendre q. fou; forelsket t. amou
reux å la folie, -vittig a. fou; det er t. å bli_—
over c’est å en perdre la raison. -vore dédaignér,
mépriser; négliger; se moquer de. -ære s.
déshonneur m., (sterkere) infamie f. -ære v.
déshonorer, (sin stand) déroger å (sa condition).
-ærende a. déshonorant, (is. om straff) infamant.
var s. (et) coutil m. å lit; (pute-) taie f.
var a. vigilant, attentif; bli —n. apercevoir qc.
varamann suppleant, substitut m.
varbind (på bok) fausse couverture f.
varde perche de signal; (stein-) petite pyra
mide de pierres; •& balise f.
var|e v. (el. ved) durer; det skal ikke
lenge (ta lang tid) ce ne sera pas long; det -r
bare en tid cela n’a qu’un temps; det skal
lenge (en (god) stund) før jeg ... il fera beau
quand je; det -te lenge før han kom il était
long (el. il tardait bien) å venir; det -te ikke
lenge før han... il n’a pas tardé å (m. inf.);
det -te noe (en tid) før hun . . . elle fut quelque
temps avant de (m. inf.); så lenge det -r (m.
Dem) que vous étes long.
vare: at, se advare. vare: ta seg i prendre
garde (for å de (m. inf.) for at que ... ne m.
konj.) ta seg i for en se garder de, se défier
de; jeg skal nok ta meg i for å je n’aurai
garde de; ta på avoir (prendre) soin de; ne
par laisser trainer; ha meget å ta (på) avoir
beaucoup sur son dos.
vare s. (handels-) marchandise f.; (-sort) article
m.; (føde-) denrée f.; føre en tenir un article;
ta for gode -r prendre pour argent comptant
(el. pour bon), -balle balle f., ballot m. -behold
ning, se beholdning. -bok livre m. de magasin.
-depot, se -lager, manutention f. -hus maga
sin m.; se -lager, -lager dép6t m. (de marchan
dises). -megler courtier m. de marchandises.
-merke estampille f. (du magasin); se fabrikk
merke. -prøve échantillon m.
vare|ta avoir soin de, veiller å, vaquer å;
ens interesser (tarv) veiller aux intéréts de q.
-tagelse soin(s) m(pl.). -tekt soin(s) m(pl.); be
fale i Guds commettre å la garde de Dieu;
ta i sin prendre en sa garde; være und. ens
étre confié å la garde de q. varetekts| arrest,
-fengsel détention f. (preventive), (lokalet)
depot m.
varg, se ulv.
variiabel variable, -ant variante f. -asjon
variation f. -ere v. n. & v. a. varier, -eté café
-concert m. -etet varieté f.
varig a. durable; (sikker, bestandig) stable.
-het (sml. varig) durabilité; (tid) durée f.
varlig, se varsom.
varm (se ogs. -t) chaud (mest ett. s.; fg. mest
foran s.); -t bad bain c; tilhenger c. partisan;
-t hjerte cceur c; en takk des remerciements
chaleureux. arbeide (gå) seg s’échauffer
å travailler (å marcher) [se tale (seg —)]; bli
s’échauffer (av å gå en marchant); få (gjøre)
n. -t chauffer qc; gjøre ham om hjerte
lui faire chaud au cceur; holde (seg) (se)
tenir chaud; holde ham lui tenir c; være
(om pers.) avoir c. (på tøttene aux pieds);
det er -t (i været) il fait c -blodig å sang
chaud, fg. fougueux, emporté. varme s. chaleur,
fg. (is.) ardeur f., feu; (ild) feu m.; bunden (fri)
chaleur latente (apparente); 3 graders trois
degrés de chaleur; få (litt) i seg (i bena)
se dégourdir (les jambes); gi megen chauffer
bien. varme v. chauffer; (ting, f. eks. tallerkener)
faire chauffer; seg se chauffer; hendene
se chauffer les mains; opp chauffer; (mat)
réchauffer. varme| apparat appareil de chauf
fage, calorifére m. -bekken brasier m.; (i
senga) bassinoire f. -dunk moine m. -enhet ca
lorie f. -evne puissance f. calorifique. -ledende,
-leder conducteur (a. & m.) de la chaleur. -led
ning, se -apparat, -lære thermologie f. -rør
tuyau m. qui transporte la chaleur. -stue chauf
foir m. -utstråling rayonnement m., radiation f.
varm|hjertet au (el. qui a le) cceur chaud. -hjer
tethet chaleur de cceur, cordialité f. varmt av.
chaudemcnt, fg. (ogs.) chaleureusement; det
går til cela chauffe; det gikk til c’était
chaud, Paffaire fut chaude.
varp & touée f. -anker ancre f. å jet. -e •&

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 19:50:18 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nofr1955/0344.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free