- Project Runeberg -  Norsk-fransk ordbok /
345

(1955) [MARC] Author: J. Jacobsen - Tema: Dictionaries, France
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - V - veiemaskin ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

veiemaskin 345 velberegnet
gull (penger) cela vaut son pesant d’or; om en
så ville ham opp m. gull fut-ce pour son pesant
d’or. -maskin (balance å) bascule f. -plass
(v. veddeløp) enceinte f. du pesage. veier peseur
m. -bu bureau m. du pesage.
vei|farende qui voyage, en voyage; s. voyageur,
(t. fots) piéton m. -fred sureté f. sur la voie
publique.
veiing pesage m.
veginspektør inspecteur m. des ponts et
chaussées. -kant bord m. du chemin; v. -en
au b. du ch. -kjent qui connait le pays.
-lede guider. -leder guide; (lærer) mentor m.
-ledning direction, instruction f.; (handbok) ma
nuel, guide m. -lengde distance (traversée el.
å traverser), -los impraticable. -mann can
tonnier m. -nett réseau (systéme) m. de routes.
veik a. flexible, souple; faible, mou.
vei |oppsynsmann agent m. voyer. -overgang
(jernbane) passage m. å niveau. -skjel, -skille
embranchement m. des routes, croisée f.
veit fosse m. (de desséchement).
veiv s. manivelle.
vei|vesen voirie f. -viser (pers. el. reisebok)
guide; (adressebok) almanach des adresses,
(i Paris) le Bottin; (stolpe) poteau m. indica
teur.
veke méche f.
vekk, se av sted 1, bort, borte; han er
il n’y est plus, (fortapt) il est perdu (F flambé),
(av henrykkelse) il est aux anges; være i en
raffoler de q.; snakk —! parle(z)! i ett sans
relåche, sans désemparer.
vekke (fare sammen) tressaillir. vekke (is)
couper la glacé; pratiquer un passage (dans les
glaces).
vekke réveiller, (bokspr.) éveiller; (følelser,
drifter) exciter (mot le courage; beundring Pad
miration; lidenskaper des passions; appetitt
l’appétit; sult la faim); (is. = igjen) réveiller
(motet le courage; lidenskapene les passions;
minner des souvenirs); avsky (redsel) faire
horreur; alminnelig beundring faire Padmira
tion générale, se ( —) latter, oppsikt; tvil
(uroligheter) faire naitre des doutes (des troubles);
ønske om faire désirer; t. live faire naitre,
( = fra de døde) ressusciter. -Ise (ogs. fg.) réveil
m. vekker (mann) réveilleur; (i ur) réveil m.
-ur réveille-matin m.
veklage lamentation f.
veksel s. 1. se skifte. 2. f lettre de change, traite
f. (p. London sur Londres); egen billet m. å or
dre; innenbys traite sur place; innenlandsk
(utenriksk) lettre de change å Pintérieur
(å Pétranger); kort traite å courts jours;
trekke en p. en tirer sur q.; trekke veksler
på (fg.) mettre å contribution; handle m. veksler
faire le change; se ri, skrive (p. veksler). -aksept
acceptation f. (d’une lettre de change). -bank
maison f. de change. -blankett blanc(-seing)
m. d’une lettre de change. -drift rotation, cul
ture f. alterne. vekseler changeur m. veksel|-
falsk faux m. (en matiére de change). -fordring
créance fondée sur une lettre de change. -for
hold rapport m. réciproque, correspondence,
corrélation f. -gjeld dette fondée sur une lettre
de change. -handel (commerce de) change m.
-kurs cours m. des changes. -megler agent de
change, courtier m. -protest protét m. -provisjon
change m. -regning calcul m. des changes. -rett
droit m. de change. -rim rimes croisées. -ris
torno contre-passation f. -rytter personne f. qui
fait des lettres de complaisance. -rytteri usage
m. de lettres de complaisance; drive faire des
1. de c. -sang chant alternatif. -strøm £ cou
rant alternatif. -utsteder tireur m. -virkning ac
tion f. réciproque. -vis I. a. alternatif, aiter
nant. 11. av. alternativement, tour å tour.
-åger usure exercée au moyen des billets å
ordre.
veksle I. v. a. (utveksle) échanger; (om bank)
sine sedler changer ses billets; en mynt don
ner la monnaie d’une piece; penger changer 11.
v. n. changer; (skifte innbyrdes) alterner; (følge p.
hv.) se succéder. -nde a., se awekslende. veksling
[uttrykkes mest ved v.]; (forandring) change
ment(s) m.(pl.); (innbyrdes v.) alternance; (det
å følge ett. hv.) succession f.; se avveksling.
vekst croissance, crue f.; (tilvekst) accrois
sement; (utvikling) développement m.; (le
gemsform) taille, stature f.; (plante) plante f.,
végétal m.
veksterlig skog bois m. en monte.
vekt (ogs. = lodd el. byrde), poids m.; (vekt
skål) balance(s) f.(pl.); fg. (av bevis, anklage o. 1.)
force f.; g -en la Balance; årenes (sorgenes)
le poids des ans (des chagrins); det ligger det
ingen på cela n’a pas de poids (el. n’a aucune
importance); hva ligger det på ... qu’im
porte . . .; gi god (for lett) donner bon (ven
dre au-dessous du) poids; ha peser, fg. (om
ord o. 1.) faire autorite; ha full (den rette) —,
holde étre de poids; det har ingen hos ham
cela ne le touche pas; legge på mettre du
poids å, attacher de Pimportance å, (dvele ved)
insister sur; seige etter vendre au poids; falle
med hele sin på tomber de tout son poids
sur; snyte på -a voler au poids. -angivelse
indication f. du poids. -enhet unite pondérale.
vekter veilleur (de nuit), gardien m.
vekt|fylde poids m. spécifique. -ig a. pesant;
fg. puissant. -ighet pesanteur; fg. force f. -lodd
poids m. -løs sans poids, impondérable. -løs
het absence de poids, impondérabilité f. -skål
plateau, bassin m. (de balance); se vekt. -stang
evier m. -tap diminution du poids; f discale
are f.
vel av. 1. (godt) bien; gid det var så je
ne demanderais pas mieux, (inderligere) plut
å Dieu qu’il en fut ainsi; (nå) eh bien! alt
tout va bien, .&. bon quart; ja —, se ja 1. 2.
(rikelig) bien; se godt I (og —). (temmelig,
lovlig) un peu trop; det er sine 10 frank
verdt cela vaut bien dix francs; hans tale var
lang son discours a été un peu trop long;
når han er borte une fois qu’il sera parti;
da jeg var kommet, søkte jeg . . . une fois ar
rivé, j’ai cherché ... 3. (omtrent) bien [el. uttrykt
v. pouvoir]; det kan være 3 år siden il y a
bien trois ans; han var (kunne være)
6 år gammel il pouvait avoir six ans. 4. (for
modentlig) bien, je pense, je suppose, j’espére
[ofte ikke særlig uttrykt]; De kan tenke Dem
at vous sentez bien que; som dere kan tenke
comme bien vous pensez; det var han som
sa det? c’est lui, je suppose, qui Pa dit? han er
ikke syk? il n’est pas maJade, j’espére (el. au
moins)? det er ikke mulig å få snakke m.
ham? serait il possible de (el. pourrais-je) lui
parler? 5. (tilføyd spørrende ett. nektende
setning) non? De har ikke gjort det, —?) vous
ne Pavez pas fait, non? 6. (innrømmende,
motsettende) bien, il est vrai, å la vérité;
hadde jeg lovt det; men . . . je Pavais bien
promis, mais ...
vel s. bien; (velferd, ogs.) salut m.; (vel
være, trivsel) prospérité f.; det almene —le salut
(el. bien) public; det er t. hans c’est pour son
bien; jeg vil hans je veux son bien; hans time
lige og evige sa prospérité materielle et son
salut éternel. vel|an eh bien! -anstendig a. con
venable; det -e = -anstendighet convenances
fpl. -befinnende bien-étre m., (sunnhet) (bonne)
santé. -beføyd juste, bien fondé, legitime, -be
gavet bien doué, de talent, -begrunnet appuyé
de bons motifs; se -beføyd. -behag (sentiment
de) bien étre m.; finne i faire ses délices de,
(synes om) étre charme de; m. avec complai
sance, (sterkere) avec volupté. -behagelig a.
(tres) agréable; Gud å Dieu. -beholden sain et
sauf. -bekjent, se -kjent; hans -e mildhet la
douceur qu’on lui connait. -beregnet bien cal-

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 19:50:18 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nofr1955/0347.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free