- Project Runeberg -  Norsk-fransk ordbok /
348

(1955) [MARC] Author: J. Jacobsen - Tema: Dictionaries, France
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - V - verd ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

versbygning
348
verd
være lite étre de peu de valeur; være nok
så meget som valoir bien . . .; det er ikke
-t (å gjøre det) mieux vaut ne pas le (el. n’en
rien) faire, c’est inutile; det er ikke -t å legge
merke til cela ne vaut pas qu’on y prenne
garde; det er -t å høre cela vaut la peine d’étre
entendu; en ting som er å merke une chose
digne de remarque. 2. (verdig) digne; han er
henne ikke il n’est pas digne d’elle. verd s.
prix m., valeur f.; (moralsk, om pers.; betydn.
av n.) mérite m.; ha sitt avoir son (el. du)
prix; tillegge stort attacher beaucoup de
valeur å); tillegge lite estimer peu; av høyt
d’un haut prix, d’un grand mérite; skatte ett. sitt
(sanne) apprécier å sa juste valeur; se stå
(v. sitt —).
verden monde; (verdensaltet, ogs. I’univers m.;
all —, se allverden; den fine (fornemme, store —)
le beau (le grand) monde; den gamle (nye)
I’ancien (le nouveau) monde); hele —, se hel I;
Paris er en hel P
. est un monde; en i
det små un microcosme; den vide, (vide) le
vaste monde [se (ndf.) dra ut i —]; -s gang le
train du (el. de ce) monde [se gang 1]; ingen -s
ting absolument rien (m. ne ved v.); det er ikke t.
noen -s nytte cela ne sert de rien å rien; så
lenge står tant que le monde sera mondé;
så lenge har stått depuis que le monde existe;
det beste mske av le meilleur homme du
monde; her i ici-bas, dans ce bas monde;
alt i tout au monde; ikke for alt i pour
rien au monde (m. ne v. verbet); se sette (i —);
bringe inn i faire naitre; komme igjennom
faire son chemin; reise rundt faire le tour
du monde; (= rundt i verden) parcourir le m.;
bringe (komme) til mettre (venir) au monde;
gå t. en (annen og) bedre passer dans un
autre monde; bringe ut av faire périr, fg.
faire disparattre, supprimer; dra (gå) ut i (den
vide) aller parcourir le monde.
verdens|altet l’univers m. -anskuelse idées fpl.
qu’on a sur le monde. -barn enfant du monde,
mondain(e) s. -begivenhet grand evenement
historique. -berømt (qui jouit) d’une renommée
universelle, fameux. -berømthet renommée uni
verselle; han er en il jouit d’une r. u. -borger
citoyen(ne) s. du monde; det er kommet en
liten il est né un enfant, -brann conflagrat ion
universelle, -dame femme f. du monde. -del
partie f. du monde. -erfaring expérience f. du
monde. -erobrer conquérant m. de I’univers.
-forakt mépris m. du monde. -handel commerce
universel. -hav océan m. -herredømme empire
m. du monde. -historie histoire universelle.
-historisk de I’histoire universelle; -historisk be
givenhet, se verdensbegivenhet. -hjørne region f.
(du ciel) de 4 -r les quatre points cardinaux
-kart mappemonde f. -klok verse dans les affaires
du monde, positif. -klokskap savoir-faire m.; se
-erfaring, -krig guerre f. mondiale. -kunnskap
connaissance f. du monde; se -klokskap, -lit
teratur littérature universelle, -mann homme m.
du grand monde; se -menneske, -markedet le
marché universel. -menneske homme m. (el.
femme f.) du monde, mondain(e) s.; -r gens mpl.
du monde. -omseiling circumnavigation f.
-orden, se -system; den bestående le monde
tel qu’il est constitué. -politikken la politique
mondiale. -rommet I’espace m. -språk langue
universelle, -stad grande capitale. -system systé
me m. du monde. -utstilling exposition
universelle.
verdi valeur f., prix m.; pengenes la
valeur monétaire; store -er de grosses sommes;
av stor d’un grand prix; bøker t. en av des
livres m. équivalant å; t. en av inntil _ .
jusqu’å concurrence de. -angivelse déclaration de
valeur, valeur f. déclarée. -bestemmelse évalua
tion f. -brev lettre chargée. -forringelse dépré
ciation, (p. bygning, jord) dégradation f. -full
de prix, (ogs. fg.) d’un haut prix, précieux.
-fullhet grande valeur. verdig digne (til de);
være en étre d. de q.; gjøre seg til se rendre
d. de, mériter. verdige å daigner (m. inf.); hun -r
ham ikke et blikk (svar) elle ne daigne pas le
regarder (lui répondre). -het dignité f.; finne det
stemmende m. sin å juger de sa d. de; være
und. ens étre au-dessous de q.
verdi|gjenstander objets mpl. de prix. -løs
sans valeur; fg. (ogs.) insignifiant. -løshet peu
(el. manque) m. de valeur. -papir valeur f.,
titre m.; -er (ogs.) effeis mpl.; i penger el. i -er
en argent ou en valeur.
verdsette, se vurdere.
verdslig (mots. religiøs, kristelig) mondain;
(mots. geistlig, kirkelig) temporel, séculier;
den -e makt le pouvoir séculier, (pavens) le p.
temporel; litteratur littérature f. profane.
-het mondanité f. -sinnet mondain.
verft chantier m. (de construction maritime).
verge v. défendre; seg se d. (tappert en
brave; for hundene des chiens); jeg kan ikke
meg for å (for den tanke, at) je ne peux pas
m’empécher de (de penser que). verge s. I. (et)
1. (våpen) arme, (sverd) épée f.; (forsvar)
(moyen m. de) défense f.; gripe t. se mettre
en défense. 2. ha n. i sitt étre dépositaire
(el. avoir le dép6t) de qc. 11. (en) tuteur, -trice s.,
(beskikket av øvrigheten) curateur m. -løs sans
défense. -løshet impossibilité f. de se défendre,
manque m. d’armes. -mål (sml. verge II) tutelle;
curatelle f. ...
verifiser|e vérifier. -ing vérification f.
verk (arbeid) ouvrage m., (stort, betydelig)
æuvre f.; (i ur) mouvement m.; (fabrikk) usine f.;
sette i —, se iverksette, se legge (hand p. -et);
gå t. -s y aller, s’y prendre, procéder; gå hurtig
t. -s aller vite en besogne; gå ærlig t. -s y aller
de bonne foi. ,
verk (smerte) mal m., douleur; (byld) abces;
(materie) pus m., suppuration f.
verkbrudden paralytique. -het paralysie f.
verke v.: mitt hode -r, det -r i hodet mitt je
souffre de la tete, j’ai mal å la tete.
verken (løy) tiretaine f.
verks|drift industrie f. -eier usinier m. -fører
contremaltre m. -mester chef m. d’usine. verk|-
sted atelier m.; naturens le laboratoire de la
nature, -tøy (stykke) outil m.; (samling) outils
mpl., outillage m.
vern défense f.; (ly) abri m.; ha et imot
avoir de quoi se protéger contre. verne (el.
om) défendre, protéger; (gi ly) abriter; (gi
ly) imot former un abri contre. -plikt obli
gation f. de service militaire; alminnelig
service m. obligatoire; tjene sin faire son
temps de service, -pliktig astreint au service
(militaire); (s.) personne f. astreinte au s. -ting
for m. extérieur, juridiction f. -toll droit m.
protecteur.
verop lamentation; (imot en) clameur f. de
haro. . i ..
verp|e (egg) pondre, faire des æufs; -ing
ponte f. .
verre a. pire, plus mauvais; av. pis, plus mal;
og de pis en pis; å, ikke —? n’est-ce que
cela? bli empirer, (om sykdom, is.) s’aggra
ver; bli og (ogs. om pasient) aller empirant,
aller de mal en pis; føle seg se sentir plus
malade; gjøre empirer; gjøre galt aggraver
le mal; det som gjorde tingen enda (var at
han) pour comble de malheur (il. ..); være
(om pasient) étre pis; se den II 4 (var —). hva
er qui pis est, ce qui est pis; gjøre det som
er faire pis; for ikke å si n. pour ne pas
dire pis; av frykt for n. crainte de pis; for
andre seg t. det changer en mal.
vers vers m.; se strofe; skrive faire (el. com
poser) des v.; (sette) p. (mettre) en v.; passe i
-et faire le v., satisfaire la versification; synge p.
det siste fg. toucher å sa fin. -art genre de
vers, métre m. -bygning structure du vers, ver-

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 19:50:18 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nofr1955/0350.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free