- Project Runeberg -  Norsk-fransk ordbok /
349

(1955) [MARC] Author: J. Jacobsen - Tema: Dictionaries, France
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - V - versefot ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

videregående
versefot 349
sification f. verse- (i smss.), se ogs. vers-, -fot
pied m. métrique. -måker faiseur m. de vers.
-mål mesure f., métre m.
versere (om rykte) courir; (for retten)
étre pendant.
verseform, se -art; i en vers, versifié
versifikasjon versification f. -sere versifier.
versjon version f.
vers|kunst versification f. -kunstner artiste en
vers, versificateur m. (habile), -linje vers m.
-lære versification, (metrikk) prosodie f.
verst I. a. le pire, le plus mauvais; min -e
uvenn mon pire (el. mon plus grand) ennemi;
han er mot seg seiv c’est å lui-méme qu’il fiat
le plus grand tort; i -e fall au pis (aller); det -e
le pis, ce qu’il y a de pire (el. de pis); det -e er
overstått le plus fort est fait; det -e er tilbake
le plus difficile reste å faire; det -e kommer t.
sist å la queue git le venin; forutsette det -e
mettre les choses au pis. aller a. le pire de
tous; det aller -e le pis du pis, (tout) ce qu’il
y a de plus mauvais. 11. av. le pis, le plus
mal.
vert hote; (hotel-) patron de Ph6tel, h6teher,
(kro-) aubergiste, (i spisehus) restaurateur, trai
teur; (hus-) propriétaire; (utleier av møblerte
værelser) logeur m.; fungere som faire les hon
neurs (de la maison). -inne (sml. vert) dame de
la maison, madame, hotesse; maltresse de Fho
tel, hotesse, hoteliére; aubergiste, restauratrice;
propriétaire; logeuse, maltresse f. d’hotel garni.
vertikal vertical.
vertshus cabaret m.; stadig være p. étre
un pilier de c. -holder(ske) aubergiste s., caba
retier m., cabaretiére f.
verv charge, tåche, commission f.; gi en et
charger q. de qc. han har fått det å on
l’a chargé de. -e racoler, X (ogs.) engager; la
seg s’engager; stemmer gagner (el. briguer)
des voix. -er racoleur m. -erpenger prix m.
d’engagement. -ing enrolement, recrutement m.
vesel belette f.
vesen 1. essence; (eiendommelighet) nature f.,
caractére m.; det hører m. t. tingens cela
est essentiel å la chose. 2. (individ) étre, animal
m.; det høyeste FÉtre supréme. 3. (opptreden)
maniéres fpl.; fint belles maniéres; satt
air pose. 4. (opphevelser): gjøre (meget, stort)
av faire grand bruit (el. cas) de. 5. se uvesen.
vesensforskjell différence essentielle. vesentlig
I. a. essentiel (for å); (som danner grunnlaget)
fondamental, constitutif; -st principal, le plus
important; n. mindre une chose de médiocre
importance, un accessoire; være av betydning
étre important (for pour); det er av betydning
at il est essentiel que (m. konj.); det -e innhold av
la substance de; i grad essentiellement, puis
samment; det -e Fessentiel; det er n. av det -e
ved cela est essentiel å; i det -e, i alt essen
tiellement. 11. av. essentiellement, (betydelig)
puissamment; (= -st, især) surtout.
vesir (tyrkisk minister) vizir, visir m.
veske (reise-) petit sac.
vesla la petite. vesle (le) petit, (la) petite.
-voksen sage avant le temps.
vesper vépres fpl. -klokke cloche f. des vépres.
vest (klesplagg) gilet m.
vest (himmelkant) Fouest m.; se -en. for
å Fouest de; mot vers (el. å) Fouest [sml.
nord]; t. nord ouest-quart-nord-ouest;
V. N. V. ouest-nord-ouest. vest- (i smss., ofte)
Occidental (f. eks. Vestasia FAsie occidentale).
vestafjells å Fouest des monts. -fjelsk: det
-e (Norge) la Norvége d’å Fouest des monts.
-storm tempéte f. de Fouest. -vind vent d’ouest;
(mild) poet. zéphyr m.
vestalinne, -sk jomfru vestale f.
vesten de Fouest; Vesten FOccident m. -for
(om) å Fouest de. -fra de Fouest. vester- (i
smss.), se vest-. Vesterhavet la mer du Nord.
vest|etter vers Fouest. -goter Visigoth m. -gotisk
visigoth. -gående courant vers I’ouest (osv., sml.
nordgående).
vestibule vestibule m.
vest|indianer créole m. -indiafarer navigateur
(skip: navire) m. qui va aux Indes occidentales.
Vest|india les Indes occidentales. -indisk des 1.0.
vestlending habitant m. d’å l’ouest des monts.
vestlig d’ouest, Occidental.
vest|maktene les puissances occidentales (el.
de I’Occident). -over, se -etter, vestre Occi
dental, d’ouest. -romersk de Pempire d’occident.
veteran veteran m.
veterinær, se dyrlæge.
veto veto m.; utsettende (absolutt) v.
suspensif (illimité); ha avoir le (droit de) v.;
nedlegge (sitt) mot opposer un v. å.
vett raison f., bon sens m., esprit m.; gå fra
(miste) -et perdre sens et raison; -ig raisonnable,
sensé, judicieux.
vev I. (en) metier m. 11. (et) tissu (ogs. fg.);
(snakk) babil, bavardage m. veve tisser; (tulle)
babiller; lerret faire de la toile; strømper
faire des bas au metier; vevde strømper des bas m.
au metier, -er tisseur; (handverker) tisserand m.
vever a. agile, leste, -het agilité f.
vever|i tisseranderie f. -industri industrie f.
textile. -ske (sml. vever) tisseuse; tisserande f.
vev|skytt(el) navette f. (de tisserand). -spole
bobine f. -stol metier m. vevnad, vevning tissage;
(vevemåte) tissu m., tissure f.
vi nous; vi nordmenn nous (autres) Norvégiens;
alle som kjenner ham nous tous, qui le connais
sons.
via par, via. -dukt viaduct m.
vibr|asjon vibration f. -ere vibrer.
vid a. (se ogs. -ere, -t) large, (om klær, is.)
ample; vaste, (ogs. fg ,f. eks. om ords betydning)
étendu; gjøre -ere élargir, (kar, rør) évaser;
være for (om klær) avoir trop d’ampleur;
i -ere betydning (forstand) par extension; i
ordets -este betydning (forstand) dans le sens
le plus étendu du mot; kjent i -e kretser géné
ralement connu; se (p. —) gap; åpne døra
(slå d. opp) p. -t gap ouvrir (pousser) la porte
toute grande.
vidd, vidde largeur, (is. om klær) ampleur;
(vidt rom) (immense) étendue f.; (ogs.) désert
m. vide v. (el. ut) élargir.
videre I. a. 1. plus large (osv., se vid). 2.
(ytterligere) ultérieur; han vil ingen forklaring
gi il refuse toute autre explication; ut. for
haling sans plus de délai. 11. av. plus loin;
(dessuten) de plus; (mer) davantage; hva
sa han —? qu’a-t-il dit de plus? —! continuez!
allez toujours! fram plus en avant; derfrå
t. Paris de lå en avant jusqu’å P
.; ikke —,
se (ikke) synderlig; intet (ytterligere) rien de
plus, (ikke synderlig) pas grand’chose (med ne
ved v.); hva (så) —? (et puis) aprés og hvem
så —? et qui encore? og så et ainsi de suite,
et cætera (fork. etc); bringe n. (fortelle det)
redire qc. å d’autres; gå (ogs. i handling)
aller plus loin (enn que), (ogs. = gå til n. annet)
passer outre; (om ting) passer; (fortsette a gå)
poursuivre son chemin, (i lesning, fortelling)
continuer; jeg går (i teksten) je passe (outre),
(påstår ytterligere) je dirai plus; gå i sine
krav pousser plus loin ses prétentions; la gå
faire passer, (nå) passer [se (ovf.) bringe —];
jeg skal ikke gå (komme) inn på det je n’in
sisterai pas (davantage); hør nå —! écoutez
la suite! komme (et skritt) (ogs. fg.) avancer
(d’un pas) [se ogs. (ovf.) gå —]; la det ikke
komme (t. andre) ne le redites pas (å d’autres);
ceci soit dit entre nous; lese continuer (sa
lecture); vi må il faut se remettre en route
(i teksten) il faut continuer; reise continuer
son voyage; se sende (—), tale(s ved), ut
føre (—). inntil —, se inntil I. uten sans (plus
de) facons, (ut. vanskelighet) de plain pied.
viderelgående qui va plus loin; (ytterligere)

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 19:50:18 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nofr1955/0351.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free