- Project Runeberg -  Norsk-fransk ordbok /
350

(1955) [MARC] Author: J. Jacobsen - Tema: Dictionaries, France
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - V - viderekommen ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

350 vill
viderekommen
ultérieur; (om studium o. 1.) (plus) étendu.
-kommen plus avancé; (de) -komne les éléves
(plus) avancés.
vidgjeten tres renommé.
vidje osier m. -band, -hork lien m. d’osier.
-fletning natte d’osier, (t. spesielle øyemed)
claie f.
vidløftig I. a. (stor) étendu; (utførlig) long;
(omstendelig) détaillé; (altfor utførlig) diffus;
(vanskelig) plein de difficultés; (utsvevende)
dissipé; en person une mauvaise sujet;
jeg skal ikke være je ne serai pas long. 11. av.
longuement; diffusément. -het (sml. vidløftig);
étendue, longueur; dissipation f.
vidstrakt étendu, vaste.
vidsynt qui voit long, å vues larges et avancées.
vidt av. loin; forskjellig tout différent;
ha reist (vært) omkring avoir bien vu du
pays; han vil drive det il ira loin; han har
drevet det i sitt fag il est d’une grande force
dans son metier; og bredt de tous c6tés.
au loin; tale (skrive, snakke) og bredt om
s’étendre longuement sur; gå for aller trop
loin; det går for c’en est trop; det ville føre
for å il serait trop long de; så av. jusque-lå,
jusqu’å ce point; så om planen i boka voilå
ce que j’avais å dire du plan du livre; så er
vi (kommet), så er det kommet m. oss nous
en sommes la; drive n. så at pousser qc.
jusqu’å ce point que (el. jusqu’å m. inf.); drive
det så at pousser les choses å se point que
(el. jusqu’å m. inf.), (sette igjennom) faire tant
que; gå så at aller jusqu’å (m. inf.); det
gikk så at la chose en est venue au point
que; for så (som) kj. autant que, en tant que,
(= hvis) si; så jeg skjønner (husker) autant
que je puis en juger (m’en souvenir); så jeg
har kunnet forstå å ce que j’ai pu comprendre;
for så av. jusque-lå, jusqu’å ce point; kj.,
se ovf. så (som).
vidt|bekjent généralement connu, fameux.
-bereist qui a beaucoup voyagé. -berømt illustre,
fameux. -gående vaste; (i nedsettende bet.)
extréme. -omfattende étendu, vaste. -rekkende
qui porte loin, d’une grande portée. -skuende
qui voit loin, a vues larges.
vidunder prodige m., merveille f. -barn pro
dige m. -land pays merveilleux. -Ug I. a. merveil
leux. 11. av. merveilleusement, å merveille.
-lighet merveilleux m.; (ypperlighet) excellence f.
vie (innvie) consacrer; (hengi, ofre) vouer (sitt
liv t. fedrelandet sa vie å la patrie; t. ulykke au
malheur); (ektevie) marier; t. biskop sacrer
évéque; t. prest ordonner prétre. -Ise con
sécration f.; se bispe-, prestevielse, (ekte-)
(célébration f. du) mariage; forrette en célé
brer un mariage. -lsesattest certificat (el. extrait)
m. de mariage.
Vierwaldstattersjøen le lac des Quatre-Cantons.
vievann eau bénite. vievanns|kar bénitier m.
-kost goupillon m.
vifte I. v. n. flotter (au gré du vent); (om vind)
souffler doucement; med n. agiter qc. 11. v. a.
en éventer q.; seg s’éventer (i ansiktet
la figure), jouer de Péventail; bort fluer
chasser des mouches (å coups cPéventail).
vifte s. éventail m. -palme latanier m.
vignett vignette f.
vigs|el, se vielse; (innvielse) bénédiction.
consécration, ordination f., sacre m. vigsle bénir,
consacrer.
vik anse, (mindre) crique f.
vikar remplacant, substitut; (for lærer, pro
fessor) suppleant m. -iat suppléance f. -iere
(for en) remplacer q., suppléer q.
vike v. (en hest) faire tourner un cheval;
(en sag) contourner les dents d’une seie.
vike v. céder (for sin overmann å son supéri
eur; for overmakten å la force), (for en fiende, is.)
fléchir, plier, reculer (for devant); ikke til
bake for å ne pas craindre de; av veien,
(ut, t. side) se ranger, s’écarter, (om jernbanetog)
se gårer; ikke et skritt ne pas reculer d’une
semelle; plassen for céder sa place å; sete
(om dommer) se deporter; måtte for en (i n.)
le céder å q. (en qc); fra (forlate) quitter;
(en vei) s’écarter de (ogs. fg.; sin plikt son de
voir); ikke fra stedet ne pas bouger (de la);
vik fra meg (bort)! arriére de moi! —(3 skritt)
tilbake reculer (de trois pas), -spor gare f. d’é
vitement.
viking viking, pirate m. normand. -ferd
course f. des vikings; -tida I’époque f. des
vikings.
vikke #> vesce f. -for de la vesce.
vikle inn (i) envelopper (dans); om (n.)
enrouler (å qc); man kan ham om en finger
il est souple comme un gant.
vikse cirer. -voks eire f. (å moustache).
viktig a. important; (som blærer seg) (qui fait
P)important; -st le plus important, (le) princi
pal; det -ste er at l’important est que (m. konj.);
det er det -ste lå est I’important; mindre
de moindre importance, secondaire; gjøre seg
(være) (blære seg) faire I’important. -het
importance f. (ogs. viktigmakeri); det er av
(den største) at il est important (de la plus
haute importance) que (m. konj.); det er av
for ham at il lui importe que (m. konj.).
-måker, -per, -pære important, suffisant m.
Viktoria Victoire; (dronningen) Victoria; rope
crier victoire.
viktualie|handel charcuterie f. -handler mar
chand m. de comestible. -r victuailles fpl.,
comestibles mpl.
vildre égarer; seg bort s’égarer.
vilje volonté f.; den fri(e) (filos.) le libre
arbitre; god (ond) bonne (mauvaise) volonté;
siste derniéres volontés f. [se testamente];
drive (sette) sin igjennom, få sin avoir
(obtenir) ce qu’on veut, arriver å ses fins, faire
sa volonté; få sin i alt faire toutes ses volontés;
få sin m. en obtenir de q. ce qu’on veut;
la en få (ha) sin laisser faire å q. ses volontés;
jeg må la ham få sin il faut en passer par
ou il veut; han skal få sin —on fera åsa volonté;
han vil ha sin (egen) il veut faire å sa guise;
han vil alltid ha sin il fait ses quatre volontés;
ha sin frie (kunne gjøre hva man vil) étre
son mattre; enhver har sin frie les volontés
sont libres; av (sin) fri(e) volontairement,
de bon gré; etter ens d’aprés les volontés
de q.; det har man for sin gode rendez done
service aux gens; med å dessein, exprés;
med el. mot sin de gré ou de force; m. sin
gode de bon gré; m. min (gode) gjør jeg
det ikke (skal det ikke skje) je ne le ferai (cela
ne se fera) que malgré moi; mot min malgré
moi; han gjorde det (det er skjedd) uten min
il l’a (cela s’est) fait sans mon aveu, je n’y
étais pour rien.
vilkår condition; (persons forhold) situation,
position f.; hans er gode (dårlige), han
lever und. gode (dårlige) il est bien (mal)
dans ses affaires; foreskrive en imposer des
conditions å q.; p. dette å cette condition;
p. rimelige sous des conditions raisonnables;
und. for øvrig ens toutes choses pareilles;
stille und. like placer sur le méme pied (med
que). -lig a. (frivillig) volontaire; (av egen drift)
spontane; (egenmektig; ett. forgodtbefinnende)
arbitraire; (umotivert) gratuit. -lighet caractére
arbitraire, Parbitraire; en un acte arbitraire.
vill (se ogs. vilt) sauvage; (ustyrlig) indocile;
(sky, barsk) farouche; (fyrig, hissig) fougueux;
(vilter) turbulent; (i villelse) en délire, delirant;
(sint) en colére; en un sauvage; vilt dyr animal
m. sauvage, (ikke lett å temme) bete f. farouche,
(glupende) bete féroce; vilt liv vie déréglée;
bli (heftig) s’emporter, (i villelse) tomber en
délire; føre (lede) égarer; gå (fare) s’égarer,
(ogs. fg.) se perdre (i n. dans qc).

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 19:50:18 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nofr1955/0352.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free