- Project Runeberg -  Norsk-fransk ordbok /
353

(1955) [MARC] Author: J. Jacobsen - Tema: Dictionaries, France
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - V - virksomhet ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

vite
virksomhet 353
coup å; være for travailler activement pour.
-het activité; (lægemiddels) efficacité f.; (maskins
el. institusjons) fonctionnement; (maskins, or
ganers, krefters) jeu m.; (embets-) fonctions fpl.;
(levevei) profession f.; gå over i (en) annen
embrasser une autre profession; gå over i geistlig
se faire prétre, entrer dans PEglise; tre i
commencer å fonctionner, entrer en jeu, (om
lov) entrer en vigeur, (om pers.) entrer en fonc
tions; være i fonctionner, (om lov) étre en
vigueur, (om pers.) étre en fonctions.
virre s. fil m. de laiton (el. de fer).
virre: om n. enrouler.
virtuos virtuose s. -itet virtuosité f.; ha brakt
det t. in. étre passé maltre en qc. -messig
I. a. de virtuose, magistral. 11. av. en virtuose,
magistralement.
virvar fouillis, péle-méle m.
vis (måte) maniére, facon f.; på den de
cette m. (el. f.); p. hans å sa m. (el. f.).
vis a. (klok) sage; en (mann) un (homme)
sage; de -e fra Østerland les trois mages m.;
de -es stein la pierre philosophale. -dom sagesse;
(viten) science f. visdoms- (i smss., mest)
de sagesse (f. eks. -tann dent f. de s.).
vise montrer, faire voir, (legge for dagen, ogs.)
manifester, témoigner, faire preuve (el. acte)
de; (utpeke bl. flere) indiquer; (om termometer,
ur) (på) marquer, indiquer (5 grader cinq
degrés; 5 (kl. 5) cinq heures); galt indiquer
faux; etterlatenhet montrer de la (el. faire
preuve de) négligence; fedrelandskjærlighet
(føyelighet, sin myndighet) faire acte de patriot
isme (de complaisance, d’autorité); (en)
gjestfrihet exercer I’hospitalité (envers q.),
donner l’h. (å q.); tenner montrer les dents
(til å); se (—) gunst, oppmerksomhet, tjeneste,
vei 3, velgjerning, villighet; tiden vil det
qui vivra verra; la suite en décidera; tiden
vil om le temps nous apprendra si; vis at
De er den fornuftigste montrez-vous le plus
sage; seg se montrer (som en er tel qu’on
est; menneskekjærlig humain); (komme t. syne,
ogs.) paraitre, (is. plutselig el. om ånder) appa
raitre (i en drøm en songe); (gjøre seg bemerket)
se mettre en évidence, (dadlende) se mettre en
scene, se faire valoir; da han viste seg å son ap
parition; seg som en mann (en modig mann,
en verdig sønn av) se montrer homme (homme
de courage, le digne fils de); pakken viste seg
å inneholde le paquet s’est trouvé contenir;
såret viste seg å være dødelig la blessure s’est
trouvée mortelle; det vil snart seg cela se
verra (el. nous verrons) bientot; det viste seg at
il s’est trouvé que; bort, se bortvise; n.
fra seg refuser qc; fram montrer, faire voir;
en hen (et sted) conduire q. [se henvise];
en inn (ned, opp) faire entrer (descendre,
monter) q.; (være rettet) mot étre dirigé vers
(nord le nord) —enomi . .. montrer .. . å q.;
det ord som relativet -r tilbake på I’antécédent
du relatif; en (veien) ut montrer la sortie å
q. [se utvise].
vise s. (sang) chanson f.; fg. det er den gamle
-n c’est la vieille chanson; den -n kjenner jeg je
connais des paroles sur cet air-lå; det ble enden
p. -n voilå la fin de I’affaire.
vise- (i smss., ofte) vice- (f. eks. -konge vice
roi m.). , . "
vise|bok livre de chansons, chansonnier m.-aik
ter chansonnier m. -diktning poésie chansonniére.
viseldirektør directeur adjoint (el. suppleant).
-formann vice-président.
viselig av. sagement.
visemaker faiseur m. de chansons.
viser 1. aiguille f.; den lange (korte) -en la
grande (petite) a. 2. (bidronning) mére-abeille f.
viser|e (pass) viser; (utmåle) jauger.
visergutt garcon m. de magasin.
visér|linje, se siktelinje. -stokk verge f.
visevert gérant m.
23 Norsk-Fransk.
visir visiére f.; m. åpent å visage découvert.
visit|as tournée pastorale; (av apotek) revision
f. -asjon visite, inspection f.; (toll-) examen m.
(en douane). -ere visiter, faire I’inspection de;
(en pers.) fouiller. visitt, se besøk; gå p. -er aller
faire des visites. visitt|kledd en costume de
visite. -kort carte f. (de visite); (fotografi) por
trait-carte m.; legge sitt —, se kort. -kortbok,
-kortskål porte-cartes m. -tid heure f. de visite.
visk torchon m. (halm-) torche f.; (p. suppe)
bouquet garni, viske (el. ren) frotter; X
écouvillonner; ut effacer, (m. svamp) passer
l’éponge sur. -klede, -stykke frottoir m. -lær
gomme f., caoutchouc m. -r X écouvillon.
visle siffler. -lyd (consonne) chuintante f.
-ing sifflement m.
vismann sage m.
vismut bismuth m.
visne (el. bort) se faner, se flétrir.
visp moussoir m. -e faire mousser.
viss (sikker) sur, certain; (sikret, fast) assuré;
inntekt revenu assuré, en mann (un)
certain homme; et -t brev certaine lettre;
en Per un nommé Pierre; -e folk (de) cer
taines gens; en (übestemt) fornemmelse je ne
sais quelle sensation; seieren var ham la
victoire lui était assurée; det er den -e død
(for Dem) å . . . vous étes un homme mort, si
vous...; være på ( på at) étre sur de
(sur que); De kan være —p. at jeg skal komme je
ne manquerai pas de venir, bien sur; -t er det
at toujours est-il que; le fait est que; så meget
er at tant il y a que; er det ganske -t? (est-ce)
bien sur? n. -t, (jeg vet ikke hva) un certain je ne
sais quoi; n. -t elskverdig je ne sais quoi d’ai
mable; han har n. -t om måneden il recoit tant
(el. une somme fixée) par mois; man har sagt
meg for -t on m’a dit pour certain; se vite
(for -t); til -e certainement, certes, assurément.
visselig assurément, certainement.
vissen fane, flétri; (om lauv, gren, tre) mort,
sec; (om hand, lem) atrophié.
visshet certitude f.; få (ha) acquérir (avoir)
la c. (for, om de; for (el. om) at que); bli t.
passer en c; se vite (m. —); man vet intet m.
om on ne sait rien de positif sur.
visst av. 1. (sikkert) certainement, positive
ment; har han sagt det (mais) certainement
qu’il l’a dit; ja mais oui, (iron.) ah, bien oui;
jo —, (jo) så mais si, (iron.) ah, bien oui;
ikke (nei) mais non; se p. en regarder q.
en face. 2. = -nok sans doute, certainement;
(riktignok) å la vérité, il est vrai que, bien;
jeg har ventet for lenge j’aurai trop tardé;
han har lidt meget il a du bien souffrir.
vist av. (klokt) sagement.
visvas I. s. non-sens m. 11. utrop: tarare!
vite (kjenne) savoir (for visst, m. visshet de
science certaine); det er mer enn jeg vet cela
passe mon savoir; så vidt (el. det) jeg vet autant
que je sais; så De kan det je ne vous dis
que ca; (ja,) hvem vet (kan det)? qui sait?
vet De hva? savez-vous (quoi)? nei, vet De
hva oh, par exemple; hvorledes kan De (nå)
det? det kan De da ikke qu’en savez-vous?
hvorav vet De det? d’ou le savez-vous? ikke
ne pas savoir, ignorer; (n. visst,) jeg vet ikke
hva (un certain) je ne sais quoi; uten at noen
visste det å I’insu de tout le monde; at savoir
(m. inf.); De vet da vel at vous savez certaine
ment que, vous n’6tes pas sans savoir que; jeg
vet (at) De er så snill je vous sais si bon; se
få (å —); jeg fikk snart annet å j’ai été
bientot détrompé; la en n. faire savoir (skrift
lig, ogs. mander) qc. å q., (advarende) avertir q.
de qc; la ingen få det ne le dites å personne;
gardez-en le secret; De må —, se måtte 1; man
(ryktet) vil at on dit que, le bruit court que;
av erfaring savoir par expérience; jeg visste
ikke (seiv) av det (gjorde det übevisst) je n’en
avais pas conscience; ut. at han visste av det

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 19:50:18 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nofr1955/0355.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free