- Project Runeberg -  Norsk-fransk ordbok /
361

(1955) [MARC] Author: J. Jacobsen - Tema: Dictionaries, France
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Ø - øvelseseksempel ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

øvelseseksempel 361 øyrike
(anvendelse) pratique, (lang) habitude; J étude f.;
gjør mester å force de forger on devient
forgeron; ha avoir de la pratique; ha -n
en avoir Phabitude; bli (holde seg) i -n s’entre
tenir la main; være i (være ute av) -n avoir
(avoir perdu) Phabitude; v. fortsatt å
force de pratique (el. d’exercice). øvelses]-
eksempel exemple m. servant å Pexercice.
-eskadre escadre f. d’évolution. -leir camp m.
de manæuvres. -skip båtiment-école m.
øverst I. a. le plus haut, le plus élevé, (først,
fornemst) premier, supérieur, (over alle andre)
souverain; den -e makt le pouvoir supréme; de
-e klasser (ogs. i samfunnet) les hautes classes;
den -e (s.) le premier (i klassen de la classe),
(overhodet) le chef; det -e la partie supérieure,
le dessus. aller le plus haut (el. élevé) de
tous (el. de tout); fg. le premier. 11. av. tout
en haut; (p. toppen) au sommet; (i første rekke)
au premier rang; v. bordet au haut bout de
la table; stå p. lista étre le premier sur la
liste; fra t. nederst de haut en bas. au
dessus de tout (el. de tous), tout å fait en
haut; aller oppe (i huset) au dernier (étage);
aller oppe på au plus haut de. -befalende
commandant m. en chef.
øvre supérieur; (høyere liggende) haut; den
by la haut ville; komme den vei passer par
le haut. øvre- (i smss.) geog. le haut, la haute,
(i faste egennavn) le Haut-, la Haute-.
øvrig le reste de ...; det -e Europa le r. de
PEurope; det -e le reste; de -e les autres (per
sonnes); for (i) au (el. du) reste, -het autorite
(publique); -en, den høye les autorités f.,
(den kommunale) les magistrats m.; geistlig
(verdslig) autorite spirituelle (temporelle).
-hetsperson officier civil, magistrat m.
øy (en) tie f.; liten (ogs.) Hot m.; p. en
dans une He, sur un Hot. -bu insulaire s.
øye (ogs. i ost, osv.) æil [pl. yeux]; (p. kort,
terning) point; (nåle-) trou, chas m.; alles øyne
(blikk) tous les yeux; blått (forslått) æil
poché; gi en et blått pocher Pæil å q.; åpne
ens (for n.) ouvrir les yeux å q. (sur qc),
désabuser q. (de qc); få øynene opp fg. se désabu
ser; få (ha fått) øynene opp for (innse) voir, (for
stå) comprendre; få på apercevoir; ikke
kunne få øynene fra ne pas pouvoir détourner
les yeux de; gjøre store øyne ouvrir de grands
yeux; ha et (vakent) med (n.) avoir Pæil å,
veiller å, (en) avoir Pæil sur; ha øynene m. seg
avoir Pæil ouvert; ha for savoir apprécier;
bare ha for ne voir que; ikke ha øynene fra
couver des yeux; ha et p. hver finger avoir
un æil aux champs et Pautre å la ville; ha blå
(livlige, fuktige) øyne avoir les yeux bleus (vifs,
humides); ha gode øyne avoir de bons yeux;
ha et godt til (være inntatt i) avoir en vue,
iron. voir de mauvais æil; ha et skarpt (sikkert)
avoir Pæil juste (sur); holde med, se (ofv.)
ha et med; holde skarpt med, se skarp;
lukke øynene for fermer les yeux å, (se igjennom
fingrer med) fermer les yeux sur; lukke øynene
for faren s’étourdir sur le danger; ikke lukke
et ne pas fermer Pæil; sende en (noen) øyne
lancer des regards (kjærlige: des æillades) å q.;
slå øynene opp (ned) lever (baisser) les yeux;
ute av —, ute av sinn loin des yeux, loin du cæur;
(like) for alles øyne å la vue de tout le monde;
for Guds sous le regard de Dieu; like for
øynene på meg devant moi (el. mes yeux); Ugge
like for øynene crever les yeux; ha for avoir
devant les yeux; fg. (ogs. holde seg for —)
avoir present (å son esprit), se souvenir de;
komme en for se presenter devant q.; jeg
har aldri sett ham for mine øyne je ne Pai jamais
vu de ma vie; stille for mettre sous les yeux
representer; i mine øyne (ett. min mening) å
mes yeux, selon moi; falle i øynene sauter aux
yeux; like i hans åpne øyne, se (. . . i) ansikt(et);
se døden (faren) i øynene affronter la mort (le
danger); med lukkede øyne les yeux fermés; m.
egne øyne, se egen; følge (søke) m. øynene su ivre
(chercher) des yeux; det kan en se m. et halvt
c’est ce qu’on voit d’un æil; se m. andres
øyne voir par les yeux des autres; se p. n. m.
ganske andre øyne regarder qc. d’un tout autre
æil; under fire øyne entre quatre yeux, en tete
-å-téte; være und. fire øyne étre en téte-å-téte;
gå en und. øyne(ne) faire le bon ap6tre.
øye|betennelse inflammation f. des yeux.
-blikk moment, (kortere) instant m.; et —. ..,
et annet. . . tantot ... tantot; et etter I’instant
d’aprés; nytte -et saisir le bon moment; hvert
å tout moment; han kan komme hvert il peut
arriver d’un instant å I’autre; ha lyse avoir
des intervalles lucides; det rette le bon mo
ment ; se (for et —) siden I; i -et ( = for -et, nå)
pour le moment, (nettopp da) dans le m.; det
å ce moment; i dette en ce moment; (nylig)
å I’instant; i et en un clin d’æil; i neste
I’instant d’aprés; om et tout å Pheure; om
et lite dans I’instant; på -et å I’instant,
sur-le-champ. -blikkelig I. a. instantané; (som er
i øyeblikket) momentane. 11. av. (straks) sur-le
champ.-blikksfotografi photographie instantanée.
-eple globe m. oculaire. -huie orbite m. -kast
(hurtig) coup d’æil, (blikk) regard m.; v. første
au (øyeblikkelig: du) premier coup d’ceil.
-krok coin m. de I’ceil. -lokk paupiére f. -med
but m.; i det å dans I’intention de.-muskel
muscle m. oculaire. -mål: ett. å vue d’æil.
øyenbryn sourcil m. øyenerve nerf m. optique.
øyen|forblendelse illusion optique, hallucination
f. -hår cil m. -klinikk etablissement m. (for stu
derende: clinique f.) ophtalmique. -læge oculiste
m. -operasjon opération f. oculaire. -skade
affection f. des yeux. -skalk hypocrite m.
øyeskjerm garde-vue m. øyen|slyst plaisir m. des
yeux. øyespeil ophtalmoscope m. -språk langage
m. des yeux. -svakhet faiblesse f. des yeux; se
-skade, -sykdom maladie f. des yeux. -synlig
evident (av. -emment), -synlighet évidence f.
-tann (dent) æillére f. -tjener flagorneur, (vil)
complaisant m. -vann collyre m. liquide. -vitne
témoin m. oculaire. øye|stein prunelle f.; fg.
favori(te) s.; elske en som sin aimer q.
comme la prunelle de ses yeux. -syn vue; (besik
telse) inspection f.; ta i examiner, faire
Pinspection de.
øygard (øyrekke) rangée f. d’lles.
øylgruppe groupe m. d’iles. -hav archipel m.
øyne distinguer, voir; (skimte) entrevoir; så
langt en kan å perte de vue.
øyklima climat m. insulaire.
øyr s. bane m. de sables (å Pembouchure
d’une riviére).
øyrekke rangée f. d’iles.
øyrike empire (el. royaume) m. insulaire.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 19:50:18 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nofr1955/0363.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free