Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
nH. CAMILLA COLLETT OG
AASTA HANSTEEN
1. «Amtmandens Døttre.»
Idémessig har kvinnesaken sitt ophav i oplysningstidens krav
på likhet, frihet og brorskap. Emansipasjonen dukker op under
revolusjonen i Frankrike, der kvinner stod op og krevde samme
menneskerettigheter som mennene. Også i England, Amerika
og Tyskland reistes kravet i slutningen av det 18. århundre. Og
det er ikke en nådeskilling kvinnene ber om, en beskjeden hjelp
til å oprettholde livet, det er likhet og jevnbyrdighet som men-
neske og borger. Det er full likestilling i familie og samfund,
og den likestilling betyr oprør.
Den moderate frigjørelse av den ugifte kvinne her hjemme
blev fremmet av Stortinget, det var mennenes verk. Men den
radikale emansipasjon, oprøret, reistes av en kvinne, Camilla
Collett. Hun er den norske kvinnefrigjørelses åndelige ophav,
dens rikeste talent og mest særpregede kraft, en kulturperson-
lighet som rager op 1 norsk åndsliv.
De åndelige forutsetninger for Camilla Colletts kvinnesak
er ikke nøiere utredet. Vi vet at hun som sin bror Henrik
Wergeland, er vokset op med oplysningstidens idéer. Vi vet at
hun leste George Sand og Fredrika Bremer. Lærer vi å kjenne
hennes tankeverden gjennem de praktfulle ungdomserindrin-
ger og -brever, får vi nesten det inntrykk at kravet på en høiere
vurdering av kvinnekjønnet var så å si medfødt, at det var op-
stått i henne selv uten påvirkning utenfra.
Med sin lidenskapelige, uavhengige og frihetselskende sjel
var hun som skapt til å gjøre oprør mot underkuelse. Hun
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
