Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
13
Som så ofte før var det Vest-Europas filosofi og naturviden-
skap som revolusjonerte almenbevisstheten. Georg Brandes var
den store formidler i Norden.
I 70-årene blev Charles Darwins idéer kjent og heftig disku-
tert blandt folk. Utviklingstanken har hatt sin betydning for
den feminisme, som kom inn med det moderne gjennembrudd.
Likesom dyr og planter kunde foredles ved et heldig miljø,
kunde kvinnen forandre karakter, mente man, om hennes ut-
vikling blev fremmet istedenfor at den tidligere var hemmet.
Bedre utviklingsbetingelser vilde heve kvinnen til en fullkom-
menhet som man neppe før hadde kunnet gjøre sig forestil-
ling om.
Direkte hadde en annen av de store engelske tenkere, John
Stuart Mill, gjort sig til talsmann for kvinnesaken. Hans be-
rømte bok «On the Subjection of Woman» fra 1869 er blitt den
moderne kvinnebevegelses bibel. Samme år den var utkommet,
blev den introdusert for det nordiske publikum av ingen rin-
gere enn Georg Brandes. I fortalen til «Kvindernes Under-
kuelse» uttalte han at han selv hadde vært sysselsatt med lig-
nende tanker og at boken derfor ikke var oversatt med en
oversetters vanlige kulde.
Den øieblikkelige virkning av Stuart Mills bok var neppe
så stor. «En ærbødig Taushed» hersket omkring den, skrev
Aasta Hansteen i «Dagbladet» for 13. juli 1870. «I Sidste Blade»
1872 forteller Camilla Collett at nesten ingen leste «Kvindernes
Underkuelse». De som fulgte godt med i tidens spørsmal, stod
dog sikkert ikke likegyldige overfor denne bok og dens pro-
blemer. I Bjørnsons «Norsk Folkeblad» finnes i 1870 en objek-
tiv, utførlig redegjørelse for dens hovedinnhold.
Om enn det mannlige publikum fra først av stort sett ikke
la merke til Stuart Mills kvinnebok, så skapte den utvilsomt
gjæring og uro hos det undertrykte kjønn alt i 70-arene. De
gammeldagse følte avsky og syntes den var ugudelig og anstøte-
lig. En av dem våget sig frem i «Morgenbladet» til protest
(se s. 94.) Selv våkne, intelligente kvinner fant Stuart Mills
tanker dristige og farlige. Det fremgår bl. a. av Mathilde
Schjøtts lille skrift «Venindernes Samtale om Kvindens Under-
kuelse», som kom anonymt i 1871. «De fleste hos os, som er
emanciperede,» skrev samme forfatterinne ved en senere anled-
ning («Vor Ungdom» 1884, s. 281 f.), «er blevne det ved denne
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
