- Project Runeberg -  Den norske kvinnebevegelses historie /
15

(1937) [MARC] Author: Anna Caspari Agerholt
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

15

ikke får utvikle sig, den blir innsnørt likesom pikeføttene hos
kineserne, et billede hun for øvrig har lånt fra Georg Brandes
innledning til oversettelsen av «Kvindernes Underkuelse». Og
hun søker å vekke misnøie, den hellige indignasjon, hos kvin-
nene, men også mot og tro på egne evner og krefter.

Gjennem et langt liv bevarte hennes kvinnesak preg av sitt
eiendommelige utspring, den ulykkelige ungdomskjærlighet til
Welhaven. Alltid kom hun til å fremheve følelsens emansipa-
sjon som det vesentlige og hadde ringere forståelse når det
gjaldt ytre reformer. Iallfall mente hun at de ytre forbedrin-
ger 1 kvinnens stilling ingen betydning hadde, når det ikke sam-
tidig blev arbeidet for den indre frigjørelse.

Hennes polemiske artikler, fra den første i 1842 til den siste
mer enn 50 år senere, har utvilsomt etset sig inn i sinnene og
har forberedt grunnen for en virkelig kvinnereisning. Hennes
klare pregnante stil, som ofte hever sig til det sublime, kunde
ikke forfeile sin virkning. I hennes beste artikler er genial vel-
talenhet, rettferdig harme, som gir ordene kraft og liv.

I 1883 skrev Henrik Ibsen til henne: «Det Norge, som er i
færd med at udvikle sig, vil bære mærker af, hvad Deres ånd
har virket og banet vejen for. De er en af de kæmpere, som
det kommende mindst af alt vil kunne tænke sig borte fra for-
udsætningerne, fra udviklingsgangen.» (Breve II, s. 117.)

De kvinnesakskvinner som i 80-årene skapte den organiserte
kvinnebevegelse, følte sig alltid i takknemlighetsgjeld til henne.

Da Gina Krog 1 1884 i «Nyt Tidsskrift» holde sitt bekjente
opgjør med gammelmannssamfundet, vendte hun sig i ærbødig
takknemlighet til fru Collett. «Naar vi kvinder af den yngre
slægt kan have en freidigere tro paa vor sag end Camilla Col-
lett, da er denne tro for en stor del kjøbt os for hendes smerte
og ved hendes mod.» (S. 282.)

4. Aasta Hansteen.

Aasta Hansteen hilste Stuart Mill som «Befrieren», den
«høihjertede og herlige Tænker». («Dagbladet» 1870, nr. 159.)
Men til tross for at hun optrådte som forkjemper for kvinne-
saken på en tid da den begynte å få vind i seilene, blev hun i
langt høiere grad enn Camilla Collett kvinnebevegelsens martyr.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 19:50:55 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nokvbeveg/0025.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free