Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
28
frukt av kvinne-emansipasjonen, og er ikke tenkt som sådan.
Snarere er hun et barn av konvensjonalismen i et visst elegant
overklassemiljø. Men den egentlige årsak til Hedda Gablers
tragedie tør være en feilaktig seksualopdragelse, som hos henne
har skapt erotisk evneløshet. (Ingjald Nissen: «Sjelelige kriser
i menneskets liv.») Heddas redsel for moderskap har intet med
den tilbøielighet til ugift stand som man har tillagt emansipa-
sjonen. Til tross for all goldhet er det over Hedda Gabler som
over så mange av Ibsens kvinneskikkelser noe storslått, uborger-
lig, som måtte fengsle og rive med.
Det er all grunn til å gi Ibsen rett i at han aldri i sin
diktning direkte hadde til hensikt å kjempe for kvinnens like-
stilling med mannen. Men virkningen av hans verk til fordel
for kvinnesaken er like mektig for det. Idet han overførte per-
sonlighetskravet, kravet om å være sig selv, også til kvinnen,
lærte han henne å bli oprører. Og gjennem sin tro på henne som
karakter har han mektig bidratt til å heve henne i egne og i
mannens øine.
2. Bjørnstjerne Bjørnson.
Bjørnson var visstnok tidlig kommet til klarhet over at kvin-
nen var tilsidesatt i familien og samfundet. (Lescoffier: Bjørn-
son, s. 245.) Og nutidskvinnen stod for ham som den svake og
fortrykte. Teatret som det fineste uttrykk for folkets sam-
vittighet hadde derfor til opgave å beskytte kvinnen, som den
beskyttet «Alt, der er svagt eller fattigt, eller lidende». (Artik-
ler og Taler I, s. 277.)
Den kvinneopfatning man skimter hos Bjørnson ennu i 60-
arene, er imidlertid gammeldags, konvensjonell og avviker ikke
i noen mate fra den gjengse borgerlige. En kone hvis mann
er fraværende, må være forsiktig, skriver han i 1861 til sin
hustru Karoline Bjørnson. (Grotid I, s. 161.) Hun må nok lese
litt, heter det en annen gang, dog «en Kvinde behøver ikke
meget, men et vist Stof, der kan tumle hendes Tanker lidt udover
Byen, trænger hun dog.» (Grotid II, s. 47.) Om sin hustru
sier han i brev til Clemens Petersen at hun «ingen literær For-
trolig kan eller bør være.» (Grotid I, s. 337.)
Men 1 noen artikler om redaktør Ditmar Meidell i «Folke-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
