Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
32
dikter. Alt tidlig i 80-årene gjør han sig til talsmann for en
stadig strengere beherskelsesmoral og beklager at han først sent
rar kommet til ansvar på det seksuelle område. Lesning av
Malthusiansk litteratur, av Spencer og Mill rokket hans tid-
ligere opfatning av sedelighetsspørsmålet. Selv har han engang
sagt at det var kvinnens offentlige kamp for sin rett som fikk
ham til å forlate det Strindbergske standpunkt med hel eller
delvis erotisk frihet. Det kan neppe ha vært de norske kvinne-
sakskvinner som apnet hans øine, først i 1884 dannet de den
første offentlige sammenslutning.
Under sitt Amerika-ophold fra 1880—381 lærte han å kjenne
de puritansk pregede amerikanske kvinnesakskvinner, og fikk
erfare at de var sa fjernt som vel mulig fra å ønske seksuell
frihet. Og amerikanske mannlige og kvinnelige læger forsikret
ham at som kvinnene gjennem arhundrers opøving hadde vennet
sig til å beherske sin kjønnsdrift, sa matte også mennene kunne
lære det. Ja, en kvinnelig professor i medisin ved Boston Uni-
versitet hadde endog oplyst Bjørnson om at det vilde bli let-
tere for mennene å lære a tøile sine lidenskaper enn det hadde
vært for kvinnene, for 1 virkeligheten var kvinnens kjønnsdrilt
6 ganger så sterk som mannens! (Kampliv II,s. 261, Artikler
og Taler II, s. 81.)
Med sin vanlige glød begynner Bjørnson nu 1 skrift og tale
å virke for sin sedelighetsopfatning. Og det er interessant a
konstatere at både da han prekte seksuell frihet og nu da han
ivrer for beherskelsesmoralen, holder han pa full likestilling
for kvinnen.
Bjørnson tok sedelighetskravet sa alvorlig og sa strengt fordi
han mente det hadde betydning langt utover det seksuelle om-
rade. Den «lille forræt» mannen tiltok sig, forgiftet 1 virkelig-
heten hele personligheten, fylte samfundet med uskjønnhet
og løgn.
I «En Hanske» (1883) vil han vise hvordan usedeligheten
undergraver familielivet og blir til en blodig urett mot kvin-
nene. Kvinnene var sløvet av vane og tidde av makelighet
og for husfredens skyld, men nu vilde han lære dem a stille krav.
Da «En Hanske» var utkommet, skrev Jonas Lie at med en
bok hadde Bjørnson «afdækket den Kjærlighedens Fordring,
som rører sig 1 ethvert ufordærvet Kvindebryst, men som for
Undertrykkelse ikke har havt Mod eller Form til at gi sig Luft.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
