Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
56
lett’sk vis at man ennu sjelden eller aldri æret en kvinne for
det hun var i sig selv, men i henne bare æret hennes far eller
ektefelle.
Og i brennpunktet av Camilla Colletts idéer er Bjørnson i
disse fordomsfrie ord til Viggo Drewsen (1884, Kampliv II,
s. 268): «— — hvorfor stiller De så ikke også 1 udsigt den tid,
da kvinnen likeså ofte, ja oftere frier, bejler som mannen? Hen-
nes instinkter er finere, hvor det gæller attraktion, hennes sans
åpnere for overensstemmelse 1 uoverensstemmelser; gruelig
megen ulykke havde været afværget, om hun allerede idag havde
aflagt den undseelse, som forbyder henne at søke sin livs-
lykke.»
Han har offentlig uttalt sig for kvinnestemmerett og for
kvinnens rett til religiøs forkynnelse. Norske, danske, ja endog
finske kvinner har takket ham for hans hjelp 1 frigjørelses-
kampen.
3. Jonas Lie.
Merkelig nok finner vi ikke Bjørnsons navn under det be-
kjente oprop av 1884 om aå tre inn i Norsk Kvinnesaksforening.
Derimot har bade Jonas Lie og Alexander Kielland undertegnet
innbydelsen.
Alt i 1866 hadde Jonas Lie — dengang ung sakfører i
Kongsvinger — den tanke å skrive en avhandling om kvinne-
emanispasjonen, «en Indledning ligesom til Bevægelsen af split-
terflunkende nyt Indhold.» (Breve, s. 34.) Det er før Camilla
Colletts polemiske arbeider, før «Kvindernes Underkuelse».
Jonas Lie har som vaken journalist hatt føling med de vest-
européiske andsstrømninger, som også innebar kvinnens fri-
gjørelse.
Da Kvinnesaksforeningen 1 1887 skulde ha et mnlednings-
dikt til sitt nye tidsskrift «Nylænde», henvendte man sig gan-
ske naturlig til forfatteren av «Familien paa Gilje».
Jonas Lies dikt gir inntrykk av 80-arenes veldige brytninger
og av forhåpninger til kvinnens innsats:
«Der suser og hviner en Rydningstid,
alt vissent hvirvles 1 Storm og Strid.
I Luften gaar Holmgang af Tankers Hær, —
Det varsler et Tidehvervs Ende nær.»
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
