Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
IV. KVINNEUTDANNELSE OG
KVINNE-ERHVERV:’
1. Unge piker begynner å ta middelskole-eksamen.
Utover i 70-årene økte den politiske radikalisme 1 styrke og
gav dermed jevnbyrdighetsidéene vind i seilene. Med forster-
ket kraft griper læren om menneskerettighetene sinnene. Venstre-
partiets veldige fremmarsj under Johan Sverdrups førerskap
blir derfor medvirkende årsak til kvinnesakens fremgang.
Et parti med tendenser til å trekke alle selvstendige individer
inn 1 statsstyret, vil i lengden ikke kunne holde kvinnene
utenfor.
70-årene er dog hvad kvinnens stilling angår, mer en gro-
tid for de nye idéer enn en handlingens tid. Den ugifte
kvinnes frigjørelse, som skyldtes liberalismen, var ført til en
foreløbig avslutning, og de nye radikale kvinnesaksidéer be-
fant slig enda på teorienes forberedende stadium.
Det antydes — karakteristisk nok ennu bare fra mannlig
hold — at en bedring i den gifte kvinnes stilling trengs, og en
regjeringskommisjon nedsettes for å undersøke saken. Men det
er ingen store debatter 1 Stortinget, enn si epokegjørende lov-
forslag.
Ti-året bragte ikke store praktiske reformer til beste for
kvinner. Men i det stille gjennemgaar den kvinnelige utdan-
nelse endringer som blev meget betydningsfulle, en utvikling
som i høi grad skyldes enkelte kvinners initiativ og dyktighet.
1 De fleste avsnitt i dette kapitel er utførligere behandlet 1 «Kvmmnelige Stu-
denter 1882—19382».
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
