- Project Runeberg -  Den norske kvinnebevegelses historie /
46

(1937) [MARC] Author: Anna Caspari Agerholt
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

46

Den kvinnelige utdannelse hadde tidligere utelukkende vært
beregnet på hjemmet, og de unge piker fikk derfor liten boklig
lærdom. Men 1 de velstilte klasser fikk de unge piker heller
ikke lenger noen ordentlig oplæring i hjemmene, så de blev
dilettanter i alt.

Dersom kvinnen våget sig inn på mannens områder, blev hun
gjerne hovmodig vist tilbake til sine gryter og panner. Meget
betegnende skrev således en bibliotekar ved Universitetsbiblio-
teket i 1852 1 sitt «Diarium bibliothecarium»: «En lit. Blaa-
strømpe sad en Times Tid idag og — studerede imde i Biblio-
theket! —»

Men kvinnenes innmarsj på arbeidsplassene måtte nødven-
digvis føre til at deres utdannelse blev hevet. Pikeskolene hadde
inntil 60-årene vært en barneskole, nu beholdt man pikebarna
lenger og gav dem en videregaende undervisning. Men mer
betydningsfullt er det at pikene efterhånden rykker inn 1 de
høiere skoler for mannlig ungdom. Det begynte ufarlig med at
en og annen ung pike møtte op på gutteskolen og fikk lov til
å avlegge middelskole-eksamen. De beveggrunner som fikk
henne til å ta dette usedvanlige skritt, var forståelige og sym-
patiske. Hun trengte et bevis for at hun hadde tilegnet sig
kunnskaper, nar hun skulde ta kampen op for sitt utkomme.
Pikeskolen gav jo intet eksamensbevis som hun kunde nytte
når hun skulde søke stillinger eller optas på et spesialkursus. I
70-årene begynte også staten å forlange vidnesbyrd for god op-
læring av den unge kvinne den tok 1 sin tjeneste.

Således bekjentgjorde telegrafdirektøren at de kvinner som
skulde optas som elever ved telegrafkurset, matte ha kunnska-
per som svarte til middelskolens. Den tanke å ta middelskole-
eksamen likesom guttene måtte ligge nær, selv om middelsko-
len, som blev etablert ved lov av 17. juni 1869, på ingen måte
var ment som en utdannelse for piker.

Når unge piker begynte å avlegge middelskole-eksamen, vet
vi ikke. Kanskje Charlotte Lund, som 1 1875 tok eksamen som
privatist ved Maribogatens skole (bestyrere Peter Qvam og
Holan), er den aller første.

Men den første unge pike som tok middelskole-eksamen
med departementets tillatelse, het Ingeborg Poulsson, og var
datter av en berglæge på Kongsberg og søsterdatter av Johan
Sverdrup. Da hun gjennem sin far ytret ønsket om å ta mid-

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 19:50:55 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nokvbeveg/0056.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free