Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
bare interessen for lesning, men også bevisstheten om at hun
banet veien for andre kvinner. Rolig og sikker og uten å la sig
skremme av autoritetene arbeidet hun henimot sitt mal. Det
var en velgjørende harmoni over Cecilie Thoresen, en trygg
kvinnelighet, som avvæbnet enhver latterliggjørelse. Det som
vekker beundring hos henne, er karakterens helhet og harmoni,
den sjeldne likevekt mellem forstand og følelse, mellem alle
evner og krefter. Hun var en modig og helstøpt personlighet,
fordomsfri og våken, alltid sig selv.
Nar de kvinnelige studenter sa lett gled inn i studie- og
studenterlivet uten å bli hanet eller forfulgt, skyldtes det ikke
minst henne. Ingen kunde finne det forkastelig at en så vakker,
helt ut sympatisk og kvinnelig ung dame søkte å erhverve sig
kunnskaper som hittil var forbeholdt menn.
De første ar efter 1882 blev det ikke så mange som fulgte
Cecilie Thoresens eksempel. Dertil var veien frem til artium
for vanskelig og for kostbar for unge kvinner. Likesom pikene
hadde måttet erobre sig rett til å gå i middelskolens øverste
klasser, matte de nu kjempe for å komme inn i gymnasiene. Bare
i hovedstaden fantes det særskilte gymnasiekurser for piker.
I 1885 åpnet en av kvinnesakens pionérer i vårt land, Ragna
Nielsen, født Ullmann, den første store fellesskole, «Fru Niel-
sens latin- og realskole» i Oslo. Den hadde forskole, middel-
skole og 2-årig latin- og realgymnasium. Den vokste snart til
en av de største skoler 1 byen, skjønt fellesundervisningen var
ny og uprøvd og det var uhørt at en kvinne bestyrte et gym-
nasium med mannlige elever. Ragna Nielsen brukte lærerinner
selv i de høieste klasser. Ogsa det var nytt og merkelig. Elever
av Ragna Nielsen omtaler henne alltid med ærbødighet og be-
undring. Gjennem sin skole kom hun i sterk grad til å fremme
kvinnenes sak. Bade mannlige og kvinnelige elever gikk gjerne
fra sin skolegang ut i livet med en forestilling om jevnbyrdig-
het mellem kjønnene.
Ved offentlige skoler matte man til midt i 80-årene sende an-
søkning til Departementet hver gang en pike skulde optas i
gymnasiet; man var redd for at pikenes nærvær skulde skade
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
