Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
62
imot advarte hun mot å oprette spesielle lærerskoler for dem,
da myndighetene hadde så lett for å senke nivået, når det gjaldt
kvinneutdannelse. Det blev en livlig diskusjon. Ved avstem-
ningen fikk Anna Rogstads forslag om å søke adgang til statens
seminarer ikke det nødvendige % flertall, et tydelig bevis for
hvor skremmende fellesundervisningen virket i de dager endog
i en forsamling av selvstendig arbeidende kvinner. Samme år
sendte dog et stort antall lærerinner fra Kristiania, Kristian-
sand, Bergen og Trondheim en henstilling til regjeringen om
seminarutdannelse for kvinner på like fot med menn.
Da kvinner i 1889 ved den nye folkeskolelov fikk adgang til
alle stillinger i folkeskolen, blev det påtrengende nødvendig å
bedre lærerinneutdannelsen. Seminarloven av 1890 gav kvin-
ner adgang til statens lærerskoler, og dermed opnåddes like-
stilling på et viktig felt. Nu gikk det lettere å få innført felles-
undervisning. I kirkekomitéen var det dem som foretrakk sær-
skilt undervisning i seminarene, men de fant dog at man ikke
kunde motsette sig fellesundervisning, da den nu var blitt prak-
sis ved Universitetet og høiere almenskoler.
Det kan ha sin interesse å nevne at folkehøiskolene blev
apnet for kvinner, visstnok fordi de ellers matte sta tomme det
halve år (Mathilde Schjøtt i «Vor Ungdom» 1885), formodentlig
også fordi grundtvigianerne hadde et fordomsfritt syn på kvinne-
spørsmålet. Anker og Arvesen hadde saledes et tre maneders
jentekursus på Sagatun alt fra 1865. Takket være folkehøi-
skolenes eksempel blev ogsa amtsskolene apnet for piker.
I sykepleien har kvinner vunnet en ubestridelig anerkjen-
nelse og er i våre dager regnet for uundværlige; men helt frem
til omkring 1870 fantes ikke en eneste faglært sykepleierske i
vart land. Sykepleien var til den tid overlatt til de såkalte
«gangkoner».
Den første kvinne som utdannet sig faglig til sitt yrke som
sykepleierske, var prestedatteren Cathinca Guldberg, født 1840.
Dypt grepet av kristendommen drog hun i 1866 ut for å ut-
danne sig som diakonisse, og kom til Dresden, hvor hun gikk i
lære som Kaiserswerthsøster. Senere utdannet hun sig i Cha-
rité i Berlin og i et hospital i Alexandria. I 1868 blev hun utsett
til å bestyre det første lille diakonissehus i Norge. Det begynte
beskjedent ute på Grønland med Cathinca Guldberg selv og
en elev, og det endte med et av landets største sykehus og
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
