Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
(D
ældet Lovgivning og forældede Opfatninger» overalt måtte innta
en tilsidesatt stilling. Den fremsatte dernest foreningens arbeids-
program, som for øvrig var så lite radikalt at det skuffet mange
kvinner. Det het at man vilde prøve å høine kvinnens utdan-
nelse og gjøre det lettere for henne å tjene sitt brød; den vilde
arbeide for å bedre hustruens personlige og formuerettslige stil-
ling. Endelig blev det nevnt at tiden nu vel var inne til å
skaffe kvinnen stemmerett 1 beskjednere målestokk, f. eks. til
skole- og fattigstyrer.
Så fulgte et staselig antall underskrifter, 220 1 alt; det var
kvinner og menn fra alle kanter av landet. Her var ikke fa
fremtredende læger, skolefolk, professorer, jurister, ogsa noen
forretningsfolk, bankmenn, gardbrukere og et halvt dusin teo-
loger. Her var mange wvenstrepolitikere og journalister, Carl
Berner, H. E. Berner, 0. Blehr, Lars Holst, Søren Jaabæk,
Jacob Lindboe, O. A. Qvam, Johannes Steen, 0. Thommessen
og Viggo Ullmann. Og naturligvis en rekke kvinnesakskvinner:
randi Blehr, Anne Holsen, Fernanda Holst (Nissen), Kitty L.
Kielland, Gima Krog, Ragna Nielsen, Anna Rogstad, Laura
Rømcke, Mathilde Schjøtt, Cecilie Thoresen. Qgså to av vare
diktere, Jonas Lie og Alexander Kielland, hadde undertegnet.
Innbydelsen kunde ikke annet enn imponere og vekke frykt
blandt emansipasjonens motstandere. Få dager efter offentlig-
gjørelsen (nr. 317) rykket «Morgenbladet» i marken med en
stor redaksjonsartikkel. Kvinnesaksforeningen hadde, mente
bladet, gitt en urettferdig karakteristikk av den norske kvinnes
stilling. Meget få kvinner vilde underskrive foreningens sterke
dom over samfundet. Når den ugifte kvinnes kar ofte var
«mislige og ubetryggede», skyldtes det ikke lovgivningen, men
«Skaberens egen Anordning». For kvinnen var først og fremst
bestemt til hustru og mor. «Til Erhverv», het det, «er hun af
Naturens Haand svagere udstyret end Manden, og dette kan
ikke ved nogen menneskelig Lov forandres.» Men særlig pole-
miserer «Morgenbladet» mot det punkt i programmet, som taler
om å heve kvinnens personlige stilling 1 ekteskapet. Hustruens
personlige stilling var bestemt ved Skriften og «ingen sand
Kvinde og ingen kristelig Hustru» ønsket den forandret. Og
det var neppe rett å gi kvinnen stemmerett. For familiens skyld
og for kvinnens egen skyld var det nødvendig at hun overlot
den direkte innflytelse 1 det offentlige liv til mannen. «For dem
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
