Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
79
ar efter 211 medlemmer. Her blev alt fra begynnelsen av en
kvinne, fru Anna Stejneger, formann; i det første styre satt
blandt andre overlæge Armauer Hansen, adjunkt Emanuel
Molin og den kjente venstrepolitiker, stadsfysikus Sparre.
Den bærende kraft i Bergens Kvinnesaksforening blev skole-
bestyrer Amalie Hansen, styremedlem fra 1885 til 1911, derav
over 20 år som formann. I 1898 fikk Bergensforeningen i stand
det første norske landsmøte for kvinnesak.
Av de øvrige kvinnesaksforeninger har vel Drammens
Kvinnesaksforening fra 1896 vært den kraftigste. En av stif-
terne og formann fra starten til 1922 er Betzy Kjelsberg.
Hovedforeningens styre hadde mange og store planer alt
det første år. Det er i formannens ånd når arbeidet blev kon-
centrert om å skaffe kvinner bedret utdannelse og rikere og
lettere adgang til selvforsørgelse. Berner holdt selv foredrag
om «Det kvinnelige arbeide og lønnen for det». Og styret inn-
bød til en prisopgave om kvinnens økonomiske og sociale stil-
ling og om de beste midler til å bedre den. Dessverre var det
ingen som gav sig i kast med denne interessante undersøkelse.
Berner foreslo at man skulde oprette et utdannelses- og arbeids-
formidlingskontor, en plan som imidlertid ikke blev realisert.
På den første ordinære generalforsamling hadde Ragna Niel-
sen holdt foredrag om fellesundervisningen, og på et senere møte
hadde man hatt en livlig diskusjon om dette aktuelle emne.
I det første år lyktes det Norsk Kvinnesaksforening ved en
henstilling til regjeringen å få en kvinne inn i folkeskolekom-
misjonen. Regjeringen utpekte den dyktige døvskolebestyrerinne
fru Hedevig Rosing til dette viktige hverv. Det var første gang
en kvinne blev medlem av en kongelig kommisjon, og begiven-
heten vakte adskillig opmerksomhet og ikke få betenkeligheter.
Statsminister Ole Richter frarådet således utnevnelsen i statsråd-
avdelingen i Stockholm. Skjønt han ikke i og for sig tvilte på fru
Rosings kvalifikasjoner, vilde han ta hensyn til at almenheten
ennu ikke innså det rimelige i å gi en kvinne et slikt tillitshverv.
Og «Vikingen» slo fast at nu var det ute med mannens
herredømme:
«Manden tror nok, han er Kar —
og dog han skjælver for Matronen,
staar der som en Dromedar,
et Nul i Fattigkommissionen.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
