Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
80
Han, som tror sig stor og stærk
og siger: «Jeg udgjør Nationen!»
magter ej engang det Værk
at fylde Skolekommissionen.»
Fru Rosings utnevnelse til medlem av folkeskolekommisjo-
nen var en seier for Kvinnesaksforeningen. I det hele var for-
eningens arbeide preget av mot og pågangsvilje. Den hadde
også en forholdsvis stor tilslutning; når man regner med filialene
i Trondheim og Bergen, hadde foreningen bare efter et ars for-
løp 836 medlemmer.
I den første årsberetning («Dagbladet» nr. 232, 1885) uttalte
styret meget tillitsfullt, at det var kommet «større Klarhed
og større Tilslutning til Sagen. — — — I det hele synes man
i flere Retninger at spore en heldbringende Indflydelse af,
at der nu findes en Forening, som henleder Tankerne paa Kvin-
dens Plads og Gjerning i Samfundet, og som kan værne hen-
des Rettigheder.»
Kanskje mer ved sin blotte eksistens enn ved sitt direkte
arbeide hadde N. K. F. virket dette første ar av sin tilværelse.
Når det midt i 80-årene og særlig høsten 1884 var så megen
diskusjon i pressen, 1 foreninger og mann og mann imellem om
kvinnens stilling, skyldtes det ikke minst den. Både venner og
fiender var opmerksomme på at saken var i sterk vekst.
«Emancipationen affeies ikke længer med Brutalitet,» sa lød en
redaksjonell bemerkning i «Dagbladet», «den drøftes alt roligere
og omhyggeligere.»
Kvinnene begynte å ta saken i egne hender, det var det
nye som hendte i 1884. Alt i 1885 tok de ledelsen av Norsk
Kvinnesaksforening. Berner trakk sig tilbake til varaformanns-
stillingen, og Anna Stang blev formann i hans sted.
Norsk Kvinnesaksforening blev utgangspunktet for en rekke
kvinneorganisasjoner; den første og viktigste av dem var Kvinne-
stemmerettsforeningen.
4. Et dristig foredrag om kvinnestemmeretten.
Tidlig i 80-årene var det for de fleste en fantastisk, Ja bent
frem latterlig tanke, at kvinner skulde delta i stortingsvalgene
og sitte på Stortinget blandt folkets karne. Fullt så fremmed
burde det ikke virke å se kvinner komme med i det kommunale
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
