Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
84
par lærerinder og nogen af vore første kvindelige studenter var
samlet der, ialt 10. Hvor godt jeg husker hin kveld paa lærer-
indehybelen hos Anne Holsen. Vi hadde selvfølgelig ingen for-
handlingsprotokol; men navnene paa de tilstedeværende blev
notert helt enkelt. Vi underskrev og alt var i orden. Den næste
morgen stod det i aviserne at Kvindestemmeretsforeningen var
startet, og foreningens formand var Gina Krog. Vi var 10 modige
i staden. Siden kom venner og kamerater til, og alle de andre.
Og møterne om stemmeret og kampen om stemmeret begyndte
landet over. Gina Krog var chefen, overgeneralen.»
Skildringen gir slikt inntrykk av ungdom, mot og kamp-
glede. Om den i alle detaljer er helt riktig, kan vi ikke kon-
trollere, da Kvinnestemmerettsforeningens eldste protokoll er
gått tapt. Beretningen er skrevet ned mange år bakefter (i
«Nylænde» 1916), og én hukommelsesfeil er der i det minste:
avisene la slett ikke merke til begivenheten, bare «Dagbladet»
bragte en liten notis den 14. desember.
Med ved stiftelsen var vel foruten Gina Krog, Anna Rog-
stad og Anne Holsen også Ragna Nielsen, Cecilie Thoresen og
Laura Rømcke. Foreningen var startet av kvinner, og bare
kvinner kunde være medlemmer. Nu kunde de ta arbeidet op
uten støtte av menn! Bare et års arbeide i Norsk Kvinnesaks-
forening hadde modnet og utviklet dem.
Under stemmerettsdiskusjonen hadde Berner erklært sig vil-
lig til å innbringe forslag for Stortinget, men Kvinnestemme-
rettsforeningen syntes ikke å ha den nødvendige tillit til ham
i denne sak, og henvendte sig 1 stedet til Ragna Nielsens bror,
folkehøiskolebestyrer og stortingsrepresentant Viggo Ullmann.
Han gikk med glede til et slikt hverv.
Under en konferanse mellem ham og Kvinnestemmerettsfor-
eningens formann blev man enig om å foreslå innskutt ordene
«mann» og «kvinne» til «borger» 1 grunnlovens S 50. I 1886
blev to forslag om kvinnestemmerett fremlagt i Stortinget, og
det viste sig at Ullmann hadde fått tilslutning fra en rekke
fremtredende venstremenn. Det radikaleste forslag gikk ut på
almindelig stemmerett for menn og kvinner og var vedtatt av
Ullmann, 0. Thomesen, G. Krogh, I. Sparre, 0. Å. Qvam,
I. 0. Lange, Nikolai Sørensen og J. C. Castberg, det annet,
Kvinnestemmerettsforeningens — krevde stemmerett for de
kvinner som opfylte grunnlovens stemmerettsbetingelser. Det
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
