Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
86
Bugge, delte landet mellem sig og drog ut på agitasjonsreiser
for stemmeretten.
De fleste steder hadde foredragsholderne fullt hus. De blev
i almindelighet møtt med velvilje og hjertelighet. Man hørte
fra enkelte steder at det var stor rift om listene; høire- og ven-
streavisene uttalte sig gjennemgående anerkjennende, meddelte
«Nylænde».
Äret 1888 bragte en betraktelig bedring i den gifte kvin-
nes stilling, hun blev gjennem loven om formuesforholdet mellem
ektefeller erklært myndig og fikk rett til radighet over eget er-
hverv og lettere adgang til særeie (se s. 145 f.). Denne lov gav fart
til stemmerettsarbeidet. En hustru som hadde tilstrekkelig for-
mue eller inntekt av eget arbeide — det var riktignok en meget
liten prosent — vilde ikke bli utelukket om Kvinnestemmeretts-
foreningens forslag gikk igjennem.
?. Norske Kvinnesaksforening får sitt eget organ.
gg. g (
Gina Krog og «Nylænde».
Det første kvinnesaksorgan her i landet er antagelig det
lille tidsskrift «Den norske Kvinde», som kom ut 1 Drøbak i
tre årganger fra 1884 til 1886. Det satte sig som mål å tjene
til «Belærelse og Oplysning for den kvindelige Befolkning». Ut-
giveren og redaktøren, fru Karen B. Thorbjørnsen, later til å
være påvirket av Aasta Hansteen; hun har den samme bren-
nende interesse for religionen og mener ut fra Bibelen å kunne
bevise at Gud har skapt kvinnen til full likestillng med man-
nen. Det er noe naivt og folkelig over artiklene i «Den norske
Kvinde». Bladet viser ved siden av et skrift som Karen Sundts:
«Kvinden i det private og offentlige Liv» (1890) og skredder
og underkvartermester E. T. Bergs: «Et Forsvarsskrift for Kvin-
der» (1898) at kvinnesaksidéene utover i 80- og 90-arene var
ved å trenge videre ut, til andre befolkningslag enn embeds-
stand og den velstilte borgerstand.
Fru Thorbjørsen har nok hatt vanskeligheter med tidsskrit-
tet. Hun var selv utgiver, eneredaktør og visstnok eneste med-
arbeider i sitt blad, og hun hadde endog for en stor del måttet
utføre trykkeriarbeidet med egne hender. Mange abonnenter
har skriftet neppe hatt, og i 1886 tilbød fru Thorbjørnsen Norsk
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
