Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
96
den moderne opfatning. At det til dels var en håpløs opgave,
sier sig selv, og kvinnesakskvinnene kom derfor ikke alltid så
heldig fra sine skjærmysler med de lærde teologer.
Alt Camilla Collett hadde harmdirrende vendt sig mot dem
som vilde herske i religionens navn, og hadde den sterkeste
mistanke til religiøse bøker som var skrevet spesielt for kvin-
ner. Og Aasta Hansteen førte hele sitt liv en intens strid med
teologene, inntil hun meldte sig ut av statskirken, forferdet over
den rolle den tildelte kvinnen.
Kampen mellem det ortodokse syn på kvinnen og et friere,
mer moderne gjaldt især to punkter, kvinnens underdanighet
i ekteskapet og underordnede stilling i det hele, og hennes for-
hold til forkynnergjerningen.
Det mest talentfulle og best gjennemtenkte forsvar for den
gamle tingenes tilstand blev gitt av presten M. J. Færden i
«Luthersk Ugeskrift» 1884 i en artikkelserie om «Kvindespørgs-
maalet». Færden fremstiller kvinne-emansipasjonen som en
integrerende del av det moderne gjennembrudd, av liberalismen,
naturalismen, darwinismen og vantroen. Han er i hør grad op-
merksom på kvinnesakens rekkevidde og betydning og kaller
den for «den mest omfattende og dybest indgribende av alle
sociale Omdannelser».
Kvinnens stilling, mente Færden og hans meningsfeller,
skulde nok bedres til en viss grad; men kvinnen matte aldri
fornekte sin «Ribben-natur». Hennes fulle likestilling med man-
nen i økonomisk, social henseende er han imot, det vil nødven-
digvis føre til at hennes stilling i ekteskapet vil bli forrykket.
Kvinnefrigjørelsen ført ut i sine ytterste konsekvenser var ens-
betydende med ekteskapets og familielivets opløsning. Kvin-
nens offentlige plikter vilde komme i uløselig konflikt med hen-
nes morsplikter. Han henviste til Amerika hvor kvinner var
begynt å unddra sig morskallet ved umoralske midler, så at
fødselstallet gikk tilbake. Kristendommen anviste på ingen måte
kvinnen noen likestilling med mannen i det offentlige liv, like-
så litt som den tillot noen sideordning i ekteskapet. Vilde der-
for kvinnen slå vrak på den «vistnok fordringsløse, og dog saa
uendeligt velsignede Plads, som Kristendommen har at byde
hende», var hun med andre ord emansipert, kunde hun ikke len-
ger regnes for en kristen.
Artikkelserien gjorde slik lykke at den på tallrike opfor-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
