Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
106
Den gamle opfatning av ekteskap og kjærlighet var for-
malistisk og autoritetsbundet. Ekteskap var slett ikke alltid
en sak mellem de to som skulde leve livet sammen, men et
familieanliggende. Giftermål var kvinnens viktigste vei til for-
sørgelse, og foreldre og foresatte var naturligvis ivrige efter å
fa de unge så økonomisk trygt og så tidlig som mulig i ekte-
skapets havn. I en tid da slektssammenhengen var sterkere enn
den er idag, da man mer spurte efter plikt, autoritet og orden
enn efter individuell lykke og personlig livsutfoldelse, var det
naturlig at ekteskapet blev inngått på denne måte. Om de unge
elsket hverandre på forhånd, var det naturligvis utmerket: men
hvis ikke, mente man at kjærligheten nok kom bakefter.
Nar to mennesker var vidd og kirken hadde gitt sin velsig-
nelse til deres ekteskap, var forbindelsen hellig. Selv i vår
lutherske kirke var ekteskapet å regne for jevngodt med et
sakrament. Det var uopløselig, for hvad Gud hadde sammen-
føiet, skulde intet menneske adskille. Hvor forfallen, fordruk-
ken og usedelig en ektefelle enn var, presten og opinionen for
langte dog at man skulde holde ut.
Det å ha formalia 1 orden var viktigere enn de to parters
følelser overfor hinannen. Men gjennem det 19. århundre reises
et stadig mer utbredt krav på ekteskapets og kjærlighetsforhol-
dets inderliggjørelse.
Camilla Collett er den første talsmann for den kvinnelige
følelses herlighet og rett. Det er hennes bitre anklage mot
samfundet at det ikke tar hensyn til kvinnens kjærlighet, som
efter hennes aksiom er dypere og instinktmessig sikrere enn
mannens. Gang på gang har hun pekt på hvor megen livslykke
der gikk til spille — og det ikke bare for hustruen — fordi
ekteskapet blev regnet for et levebrød for kvinnen og ikke ute-
lukkende var en hjertesak.
De store diktere 1 80-årene tok op og førte videre Camilla
Colletts idé. I deres verker er en av de bærende tanker at ikke
ytre band, en vielse, helliger et ekteskap, men alene følelsen.
Dristigere og dristigere stiger den tanke frem i deres diktning
at den forbindelse som mngas for vinnings skyld eller av andre
utenforliggende grunner, en forbindelse, som ikke er båret frem
av kjærlighet, bent frem er umoralsk. I «Magnhild» tegner
Bjørnson med stor samfølelse en kvinne, som bevarer sin ren-
het, sin selvaktelse ved å unddra sig samlivet innenfor et ekte-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
