Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
171
Fra Holmenkollen ved århundreskiftet. Fotografi.
Åttiara, «Syn og Segn», 1934.) Kritikken av den kvinnelige ski-
idrett virket så skremmende at mangt et skipar under grat og
tenners gnissel blev satt op på loftet (D. S.1 «Dagbladet», 15.
jan. 1894).
Enkelte norske kvinner våget sig nu på lengere fotturer i
Jotunheimen. Gina Krog var som nevnt tindebestiger. Mange
forstod at gymnastikk og friluftsliv var nødvendig for helsen,
og gledet sig over at skjevhet og bleksott og de mange besvimel-
sesanfall avtok hos det svake kjønn. Man ante kanskje også,
hvad Camilla Collett hadde antydet, at unge menns og kvinners
friluftsliv 1 fellesskap vilde kunne skape et sundt og kamerats-
lig forhold mellem kjønnene og vilde fremme likestillingen 1
sterkere grad enn kanskje noe annet.
Kvinners deltagelse 1 arbeids- og sportsliv krevde forandrin-
ger 1 klædedrakten. Feminister strevde for å få bort de høie
hæler, de stramtsittende korsetter, de urimelig store utringnin-
ger av selskapskjolen. Man tok op en kamp mot chignoner og
hårvalker. Professor Lorentz Dietrichson, som ikke var noen
radikaler i kvinnesak, tok til orde for en praktisk «Arbeids- og
Vandringsdragt», og uttalte at først når kvinnene fikk alvor-
ligere virksomhet og større interesser, vilde reformdraktens tanke
bli gjennemført.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
