Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
132
4. I kultur- og samfundshiv.
Sannsynligvis stod den norske kvinne 1 tiden omkring eman-
sipasjonens frembrudd i åndelig utvikling tilbake for Vest-
Europas kvinne. Hennes livsatmosfære var efter den berømte
tyske opskrift «Kirche, Kmder, Kiche».
«Her er alle damer udenfor,» skrev Bjørnson i 1869 i anled-
ning av et videnskapelig tidsskrift (Grotid 2, s. 314). Ni år senere
forteller han med stolthet: «Karoline har lest riktig meget nu
for å være en norsk dame». (Brytningsar %, s. 274.)
Det sier sig selv at kvinners aktive deltagelse i kunst, lit-
teratur og videnskap ennu 1 80-årene var minimal. Kvinner
visste at om de på en eller annen måte gjorde sig kraftig gjel-
dende, om de optrådte offentlig, blev de regnet for ukvinnelige.
Camilla Collett anså alltid sitt forfatterskap for et martyrium,
og det var først fra 1873 hun skrev under navn. Da den frem-
tredende kvinnesakskvinne Thora Storm, leverte «Dagsposten»
i Trondheim manuskriptet til sitt foredrag om Camilla Collett,
måtte hun be redaktøren ikke sette navn under, da det kunde
skade hennes stilling som skolebestyrer. Bare nar det gjaldt
religiøse skrifter og kokebøker, hadde kvinner vaget sig offisielt
frem. Men nu blev det efterhånden anderledes. Immanuel
Ross har i en artikkel i «Samtiden» 19083 pavist at kvinnelige
forfattere økte forholdsvis mer 1 antall i tidsrummet fra 1880—96.
Den kommunale og offentlige politikk hadde gjennem det
19. århundre utvidet mannens interesseområde og øket hans inn-
sikt. Foreningsvesen hadde ført hans tanke utover hjemmets
snevre sfære og hadde lært ham å tenke socialt. Ogsa kvinnene
kommer, om enn senere og langsommere, med 1 denne utvikling.
Fra 40-årene hadde de sluttet sig sammen 1 hedningemisjons-
foreninger. Pionéren her er prestekonen Gustava Kielland. Om-
trent samtidig kommer de med i avholdsbevegelsen. «Den nor-
ske forening mot brennevinsdrikk», stiftet 1845, bestemte at
personer av begge kjønn kunde være medlemmer. I 1889 stod
omtrent 30000 kvinner i Det norske avholdsselskap, som regel
som menige, men også i bestyrelsene. Da Betzy Wedel Jarlsberg
1 1894 talte for avholdstoget, var det første gang en kvinne op-
trådte ved en offentlig demonstrasjon. Og det var ikke få som
gjennem avholdsbevegelsen nærmet sig kvinnesaken.
Man hadde fra gammelt av vært vant til at det filantropiske
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
