Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
133
arbeide var kvinnenes sak; verre var det at de tok til å få inter-
esse for politikk. Det satte Kristiania i forbauselse da Cecilie
Thoresen og Gina Krog i 1882 kom på politisk møte i Arbeider-
samfundet (Koht: Syn og Segn 1934), eller da de første kvinne-
lige studerende blev invitert til møtene i den «privat liberale
klub». (Kv. Studenter 1882—1932.)
Det er tydelig å se at kvinner mer og mer trekkes inn i
samfundsinteresser i 80—90-årene. Et uttrykk for det tør vi
kanskje se i den kjensgjerning at pikene fra 1889 fikk være med
i 17. mai-tog. De var uten flagg, men hadde friske kranser om
hodet. Mange fant det mindre passende at de var med på
«guttetoget». Det varte ikke lenge før også de fikk flagg.
5. Kvinnelengsel og kvinnekrav.
Alt i alt bragte 80-årene i det ytre kvinnene større bevegel-
sesfrihet, rikere anledning til å optre naturlig og utvunget og
en videre åndelig horisont. Men bragte de stormende år også
den indre reisning, som Camilla Collett sukket så efter? Sik-
kert gikk det fremover, sprengningen av de ytre band er tegn
på det. Og nettop fordi båndene løsnet noe, blev utilfreds-
heten større enn før.
Et tegn på at mentaliteten var endret hos den unge kvinne-
generasjon omkring 1890, har vi 1 en beretning meddelt av en
dame tilhørende en gammel Kristiania-familie: Familiens eldre
kvinner tok med takknemlighet imot en innbydelse til å sitte
oppe på galleriet som tilskuere under en stor borgermiddag.
De var endog rørt over at en av byens rike og kjente menn kom
op til dem og bød dem brus, mens champagnen flommet hos
herrene nede i salen. Men husets unge døtre tok ikke imot inn-
bydelsen; de vilde ikke delta i en fest på en så ydmykende
mate.
Fra en ganske annen krets, folkehøiskolens, har vi et vidnes-
byrd om oprørs- og frigjørelsestrangen. En ung, bondefødt
kvinne fra Vestlandet forteller 1 brev om sine inntrykk av
Christopher Bruun. Sterkt betok han henne nar han talte om
Arne, som lengtet å «lyftast med sterke slag, at lyftast på «andens
ørnevinger», å få koma upp 1 alt tidens høgare andsarbeid
og få vera med i kampen. (Å, det lynar so i meg når Bruun
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
