Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
137
Men selvsagt var det bare i de mest oprørende tilfelle en hustru
gikk til et slikt skritt.
Hustruen var helt rettløs, har man sagt, og verre stilt enn
de umyndige. Den som forvaltet umyndiges midler, var under
offentlig kontroll, mens ektemannen i alle deler hadde fri dispo-
sisjonsrett. Det var nok adgang for hustruen til å sikre det
hun bragte inn i ekteskapet ved en særskilt overenskomst, den
såkalte ektepakt, men efter manges opfatning trengte en slik
avtale kongelig konfirmasjon. Særeiekontrakter blev gjerne reg-
net for et mistillitsvotum til den mannlige part og var derfor
meget sjeldne.
2. De første forslag til bedring av hustruens stilling 1871—82.
Det var det urettferdige ved det formuerettslige forhold
mellem ektefeller, som mest sprang i øinene, og her var det
reformkravene først satte inn. Initiativet kom fra’ Søren Jaa-
bæk og Bondevennforeningene. I den norske kvinnes frigjørel-
seshistorie 1 det 19. århundre inntar bondetingmennene en ære-
full plass. Det var således dem som ivrigst tok op arbeidet for
arverett og ugift kvinnes myndighet.
Alt i 1871 fremsatte Jaabæk et forslag som gikk ut på a
forhindre at en mann kausjonerte for et større beløp enn ver-
dien av det halve bo, dersom ikke hustruen hadde medunder-
skrevet. I begrunnelsen uttalte Jaabæk at der «burde visselig
foretages mere» og at forslaget bare betegnet en begynnelse.
Hustruen burde få større innflytelse enn hun hadde. «Man-
gen Kvinde er fuldstændig myndig før Ægteskabet og efterat
dette er opløst,» skrev han. «Under selve Ægteskabet er hun
fuldstændig retsløs i mangfoldige Ting, dette troes ikke at være
rigtigt.»
I 1871 nedsatte regjeringen efter admodning fra Odelstinget
en kongelig kommisjon, som skulde behandle formuesforholdet
mellem ektefeller og hustruens rettsstilling. Kommisjonen kom
til å bestå av professor Torkel Aschehoug (formann), assessor
M. D. E. Lambrechts og odelstingspresident og sorenskriver
Ole J. Richter.
Kommisjonsinnstillingen, som forela i 1875, er på mange vis
preget av stort frisinn. Den har åpent øie for hustruens tarv.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
