- Project Runeberg -  Den norske kvinnebevegelses historie /
141

(1937) [MARC] Author: Anna Caspari Agerholt
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

141

Striden om gift kvinnes stilling fikk efterhånden en viss be-
tydning i partipolitikken. Den blev et nytt bevis for at det
moderate venstre i sitt livssyn stod nærmest høire, og den ut-
dypet kløften mellem det rene og det moderate venstre.

*



I Odelstinget i 1882 kom det første store opgjør om hustruens
rettsstilling. Venstrefolk med H. E. Berner 1 spissen gikk til
angrep på den kongelige proposisjon. Da den bygget på felles-
eie, blev den stemplet som så reaksjonær at venstre heller vilde
vente med reformen. Mannens enerådighet og hustruens under-
trykte stilling blev gjenstand for sterk kritikk. Det var nedver-
digende for kvinnen at vielsen skulde virke som en umyndig-
gjørelse, at hun skulde tre ut av kirkedøren «saa godt som
tilintetgjort 1 borgerlig henseende».

Varmest talte Johan Sverdrup for hustruens frigjørelse og
dermed for særeie som legal ordning. Det var en rettferdig-
hetshandling mot kvinnen, en hellig sak å heve henne som men-
neske, som borger, så hun fullt ut kunde utvikle sine evner og
sin personlighet. En slik gjerning stod 1 pakt med fremskritts-
bevegelsen ute i verden. Det var inkonsekvent å gi kvinnen
adgang til den høieste utdannelse — således som Stortinget
nettop hadde gjort — og så stanse henne ved dørterskelen til
ekteskapet og ta enhver frihet og disposisjonsrett fra henne.
Først når begge ektefeller stod som fullmyndige medlemmer av
samfundet ved siden av hverandre, kunde det bli et sant og hell-
bringende ekteskap. Ingen kunde vite om det eksisterte et vir-
kelig fellesskap, så lenge hustruen var avhengig og ufri. For-
holdene som de var, førte til «demoralisasjon, til usannhet, til en
uverdig underkastelse fra kvinnens side», fordi man nektet henne
hennes rett.

Av høirepartiets menn blev det fremholdt at hustruen ikke
savnet myndighet i pekuniær henseende, og en av dem, semi-
nariebestyrer Sazxe, påpekte med patos at Sverdrup 1 virkelig-
heten angrep det kristelige ekteskaps idé, at han polemiserte mot
Paulus selv! For Paulus hadde sagt at hustruene skulde være
sin egne menn underdanige som Herren, og at mannen var
kvinnens hode. Den nymotens synsmåte, som skulde stå i pakt
med tidens civilisasjon, var heldigvis i Norge bare kjent blandt

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 19:50:55 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nokvbeveg/0151.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free