- Project Runeberg -  Den norske kvinnebevegelses historie /
142

(1937) [MARC] Author: Anna Caspari Agerholt
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

142

noen få «fremskredne». Den stod i det store og hele fremmed
for det norske folk, som heldigvis ikke vilde vende kristendom-
men ryggen.

Da det hadde lykkes venstre å stanse den forsiktige og mate-
holdne regjeringsproposisjon, fremsatte Johan Sverdrup forslag
om oversendelse til Stortinget (og ikke som vanlig til Regjerin-
gen som han hadde den sterkeste mistillit til) med det mandat
å bygge en lov om formuesforholdet på særeieinstitusjonen. Men
her støtte han på motstand fra sitt eget parti, især fra bonde-
tingmennene, som holdt på formuesfellesskapet. Sverdrup måtte
bøie sig for sine partifeller og fremsatte derfor sitt forslag uten
tillegget om at loven skulde bygge på særeie. Dette forslag
fikk 49 mot 34 stemmer. Nu da det var overlatt til Stortin-
get å forberede saken, blev utsiktene til å få en lov om hustruens
rettsstilling og formuesforholdet mellem ektefeller i den nær-
meste fremtid temmelig små. For høire stod det som om ven-
stre her hadde forpurret en gagnlig reform.

19. juni 1882 besluttet Stortinget efter forslag av Sivert
Nielsen å forelegge for kommunestyrene det viktige spørsmål om
særeie eller felleseie skulde være den herskende ordning. De
varmeste tilhengere av særeie talte selvsagt imot.

Kommunestyrenes uttalelser blev et knusende nederlag for
særeietanken. Av 525 kommunestyrer som erklærte sig, fant
505 at felleseie var den naturlige ordning, mens bare 17 stemte
for særele. Avstemningen vakte glede 1 den konservative leir.
Der kunde man se, blev det sagt, hvad det sunde, naturlige
folk mente, når det ikke var opviglet.

I 1884 satte da også De konservative Foreningers Central-
styre op på programmet at man vilde motarbeide innførelsen
av særeie som almindelig regel.

Samme år sendte Bjørnson, Ibsen, Lie og Kielland på Bjørn-
sons Initiativ en henstilling til Stortinget om særeie og myndig-
het for hustruen (se s. 34). I sin skrivelse antyder dikterne
at formannskapene neppe hadde fått en «særskilt «fullmakt av
kvinnen» til å uttale sig 1 dette kapitel, og hevder at den for-
utsetning formannskapsbetenkningene bygger på, nemlig at
ekteskapene i almindelighet grunnlegges på kjærlighet, neppe er
riktig. Men selv om så var, er «Kjærligheden en mangfoldig
Ting, og til Grundlag for varig økonomisk Ordning er den lidet
skikket». Det var ikke nok at kvinnen kunde ha anledning

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 19:50:55 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nokvbeveg/0152.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free