Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
148
i likhetsforhold og begge like meget representerer, hvad der til-
hører ekteskapet og hvad der flyter av det.» Selvstendige kvin-
ner vilde betakke sig for den beskyttelse innenfor ekteskapet,
Hertzberg vilde by dem. Det var likhet og rettferdighet for
hustruen de vilde kreve.
Den bestående ordning var nok behagelig for skapningens
herrer, mente Ullmann. Uttalelser som de fra Hertzberg min-
net ham om følgende ord av en gammel prest, uttalt på et preste-
møte noen år tidligere: «Jeg forstår ikke disse samfundsrefor-
matorer, som kommer her og krever at hustruen ikke skal være
mannen underdanig. Nu har min kone vært mig underdanig
i 50 år, og jeg har aldri befunnet mig annet enn godt ved det.»
I Odelstinget kom det frem at mange var redde for å slippe
hustruen til i erhvervsvirksomhet. Det lå i sakens natur at
hustruen, moren og husmoren måtte være bundet av hjemmets
arbeide, fremholdt de og stolte ikke på at hun frivillig vilde bli
på sin plass. En ektemann kunde jo risikere at hustruen for-
sømte ham og barna fordi hun vilde optre som f. eks. skue-
spillerinne. Eller hun hadde kanskje lyst på å ride, som borger-
mester Rynning (h) anførte, og behaget i måneder å følge med
et beriderskap: kunde mannen finne sig 1 det? Eller hun var
kanskje handlende eller industridrivende og ønsket å reise til
Amerika for å sette sig inn i nye arbeidsmetoder. Lovforslagets
S 9 syntes derfor en betryggelse for mange, for det gav mannen
og ham alene rett til å avgjøre om hustruens arbeide kolliderte
med hennes hjemlige plikter.
Imidlertid blev det av flere fremhevet at bestemmelsen 1
S 9 ikke hørte hjemme i en lov om formuesforholdet mellem
ektefeller, men i familieretten. Dette var visstnok grunnen til
at paragrafen blev nedvotert (med 37 mot 34 stemmer). Allike-
vel må det betegnes som en seier for kvinnesaken at de sårende
ord om hustruens underkastelse under mannens vilje ikke kom
med 1 loven.
Komitéen hadde foreslått at gift kvinne ikke matte drive
noen næring som var mannen forbudt på grunn av hans offent-
lige stilling eller næringsvei. ($ 8.) Dette syntes høires fører
Stang var en rigorøs bestemmelse. I inntrengende ord talte
han for å sikre kvinnens rett til å ernære sig selv og bidra til
familiens underhold, når hun kunde, vilde og trengte det. Han
foreslo derfor at hustruer av denne kategori skulde få rett til
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
