- Project Runeberg -  Den norske kvinnebevegelses historie /
149

(1937) [MARC] Author: Anna Caspari Agerholt
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

149

handel og håndverk, dersom de fikk kongens tillatelse til det.
Qvam mente også at begrensningen var nødvendig, men foreslo
for øvrig at hustru skulde ha samme rett til bunden næring som
om hun var ugift. Forslaget vakte veldig indignasjon. Skulde
enhver hustru i sameie ha rett til handel og håndverk som om
hun var ugift, vilde hun komme til å forplikte fellesboet, og
hvad blev det da igjen av mannens rett til å bestyre felles-
eiendommen? Da spørsmålet viste sig meget vanskelig og Qvams
forslag uoverskuelig i sine følger, vedtok Odelstinget et forslag
fra Stang om å overlate til Regjeringen å overveie om ikke
næringslovgivningen kunde endres til fordel for den gifte kvinne.

Venstrepressen uttalte sin misnøie med at Qvams forslag
blev forkastet, det kunde vare lenge innen næringslovgivningen
blev forbedret. Dette holdt stikk. Først i 1894 fikk gift kvinne
rett til bunden næring, d. v. s. hun kan på forlangende med-
deles næringsbrev på handel og håndverk. Ifølge lov om han-
delsnæring av 16. juli 1907 kan en hustru ikke uten dispensa-
sjon opnå handelsbrev, hvis hennes mann har en stilling, som
utelukker ham fra selv å få handelsbrev (f. eks. som politi-
tjenestemann eller embedsmann).

Loven av 29. juni 1888 har vært meget kritisert, og ikke
minst av kvinnesakens tilhengere.

Betenker man hvor vanskelig det er å få gjennemført re-
former til beste for den gifte kvinne, må man dog innrømme at
loven betegner et stort fremskritt. Selv om hustruens myndig-
het i de fleste tilfelle nærmest blev teoretisk, en fjær i hatten,
og ikke hadde direkte praktisk verdi, så har den dog utvilsomt
fått betydning for hennes indre frigjørelse, for hennes selv-
aktelse, og har virket på opinionen.

Dertil kommer at mange av lovens bestemmelser er av på-
tagelig og praktisk verdi, vi nevner den lettere adgang til sær-
eie, rett til å kreve bodeling og fremfor alt hustruens rett til å
råde over det hun tjener. Særlig for arbeiderhustruene var den
siste bestemmelse viktig. Endelig skal nevnes at reformen fikk
en viss betydning i stemmerettskampen (se s. 86).

Og loven av 29. juni 1888 betegner det avgjørende brudd
på enerådighetssystemet og antyder et nytt, prinsippet om delt
myndighet. Dette varsler en rettferdigere, mer likelig fordeling
av plikt og rett i ekteskapet. Men først det 20. århundre var
det forbeholdt å gjennemføre full likestilling mellem ektefellene.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 19:50:55 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nokvbeveg/0159.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free