Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
152
reformer kvinnesaken hadde på sitt program. I Norge som i
andre land kom stemmerettssaken til å bli centrum i agitasjo-
nen og arbeidet. I en årrekke, fra 1885 til 1913, blev stemme-
retten kvinne-emansipasjonens viktigste mål. Mer enn andre
saker på programmet har stemmerettsssaken virket opdragende
på kvinnene selv, har lært dem å optre i organisasjoner. Gjen-
nem den skjer kampens demokratisering. Ikke så å forstå at
massen av kvinner deltar, den vil alltid forholde sig likegyldig;
men en ganske stor flokk av dyktige, selvstendige kvinner kalles
til arbeid og medansvarlighet. Først med denne sak tar kvin-
nene for alvor fatt på striden for sin frigjørelse, og gjennem
den modnes de til selvstendig tenkende og handlende borgere.
Det er talenes, folkemøtenes og adressenes periode, det er kvinne-
bevegelsens klassiske epoke, dens egentlige heltetid.
2. Kvinner flest ønsker ikke stemmerett.
De fleste kvinner var passive tilskuere i den stemmerettskamp
som begynte med Kvinnestemmerettsforeningens stiftelse 1
1885, om de i det hele merket at det foregikk noe. Enkelte følte
bent frem uvilje mot kvinnesaken.
At 70-årenes kvinner, endog de som kjempet en hard kamp
for sitt utkomme, følte sig uvel ved tanken på kvinnenes inn-
trenging i det politiske liv, har vi tydelig uttrykk for i en artik-
kel i «Morgenbladet» (1871, nr. 30): «— — ikke kan jeg begribe
hvad vi skulle med Stemmeret,» skriver en. «Jeg kan ikke
tænke mig andet end, at vi vilde blive meget ærgjerrige og ufor-
dragelige, om vi kom ind paa saadanne politiske Veie. — — —»
Så sent som i 1889 advarte en kvinne som kalte sig -a-, mot det
svake kjønns adgang til det offentlige liv. Hun var rystet over
at Kvinnestemmerettsforeningen i sin stortingsadresse hadde
brukt betegnelsen «borger» om kvinner; selv den franske revo-
lusjon var ikke kommet lenger enn at den kalte dem «borger-
inner». Petisjonen vilde dessverre ikke komme til å mangle
underskrifter, for mange følte sig tiltalt av «denne usunde,
moderne Strøm, der nu i saa mange Retninger overskyller vort
Land, og som ved at friste os til at ville dele Mændenes Arbeide,
vilde ødelægge vore Hjem og tage al Skjønhed og Poesi ud af
vort Liv. — — — Lad os modstaa, saa mange vi ere, denne
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
