- Project Runeberg -  Den norske kvinnebevegelses historie /
156

(1937) [MARC] Author: Anna Caspari Agerholt
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

156

Valgprogrammet i 1884 fastslo dessuten at høirepartiet «for
Tiden» vilde motarbeide enhver utvidelse av stemmeretten.
«Morgenbladet»s holdning overfor Kvinnesaksforeningens tem-
melig forsiktige stemmerettsprogram er for så vidt karakteristisk.

Da advokat Steffens i en tale for kvinnen på høires fest i
Tivoli 1888 uttalte at høire egentlig ikke ønsket kvinnen i det
offentlige liv, hadde han antagelig de fleste av sine menings-
feller med sig.

Har «Dagbladet» rett, var det dog de høiremenn som 1 1890
hadde gitt sin tilslutning til kvinnestemmeretten, hvis de ikke
hadde følt sig programforpliktet til å stemme imot («Dagbladet»,
7. juni 1890).

Offisielt kom imidlertid mer frisinnede anskuelser ikke len-
ger frem som i Aschehougs dager. Når det gjaldt kvinnesaken,
synes menn av typen Heuch eller Hertzberg å være blitt de
rådende. Francis Hagerups forsikringer om at kvinnestemme-
rett var en konservativ garanti, vant ikke gehør.

Først da venstre i 90-årene truet med å gjøre manns-stemme-
retten almindelig, våknet forståelsen av at stemmerett for vel-
stilte kvinner kunde være en motvekt mot altfor voldsom
radikalisme. Og fra den tid hører man høirefolk uttale sig for
kvinnestemmerett. Men ennu kunde høirekvinner klage bittert
over sitt partis manglende forståelse av kvinnesaken, «det
fæleste lig høire seiler med i lasten». Ved århundreskiftet hadde
strømendringen funnet sted for alvor. Og i 1908 kunde «Mor-
genbladet» — sikkert i god tro — erklære at det hørte med
til de presseorganer som tidligst uttalte sig for kvinnestemme-
rett («Morgenbladet» 1908, nr. 675, 2. des.).

Høirefolk hadde vent sig til kvinnestemmeretten og hadde
glemt at partiet tidligere hadde vært motstandere av reformen.
Efter 1907 stemte høire for en langsom og gradvis utvidelse av
stemmeretten, mens partiene til venstre vilde ha likestilling
hurtig gjennemført.

Ved siden av det rene venstre, undertiden med større kon-
sekvens og opofrelse, har socialdemokratene 1 det 19. og 20. ar-
hundre arbeidet for kvinnestemmeretten. «Socialdemokratiets
mænd gjorde alt fra første dag kvindernes sag til sin», skrev

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 19:50:55 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nokvbeveg/0166.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free