Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
157
F.N. (Fernanda Nissen) i «Socialdemokraten» for 14. mai 1901.
Og hun har for en stor del rett i denne karakteristikk.
Prinsippet om likestilling mellem kjønnene var fastslått av
de store socialistiske teoretikere og politikere. Særlig hadde
August Bebel i sin verdensberømte bok «Kvinnen og social-
ismen» (1879) (i annen utgave 1883 kalt «Kvinnen 1 fortid,
nutid og fremtid») slått til lyd for kvinnens frigjørelse, socialt,
økonomisk og politisk. Alt 1 de eldste årganger av «Vort Ar-
beide» og dets fortsettelse «Social-Demokraten» finner man
en oversettelse av Bebels bok avertert til salgs.
Det tyske socialdemokratiske parti, som har vært mønster
for andre lands arbeiderpartier, også vårt eget, gir 1 Erfurt-
programmet fra 1891 det klassiske uttrykk for likestillingsprin-
sippet: «Tysklands socialdemokratiske parti kjemper ikke for
nye klasseprivilegier og forrettigheter, men for avskaffelse av
klasseherredømmet og klassene selv og for like rettigheter og
plikter for alle uten forskjell på kjønn og avstamning. Idet
det går ut fra disse anskuelser, bekjemper det i det nuværende
samfund ikke bare utbytningen og undertrykkelsen av lønns-
arbeideren, men enhver utbytning og undertrykkelse, enten den
er rettet mot en klasse, et parti, et kjønn eller en rase.»
Som første post setter Erfurt-programmet almindelig stemme-
rett for alle borgere over 20 år uten forskjell på kjønn, og som
femte post avskaffelse av alle lover som skader kvinnen over-
for mannen 1 offentlig og privatrettslig henseende.
Det var som Fernanda Nissen har uttrykt det, «simpelthen
selvopholdelsesdriften» som bragte socialdemokratene til å ta
denne stilling overfor kvinnene. Skulde arbeiderne opna fler-
tall under avstemningene, måtte de ha sine kvinner med, de gifte
som de ugifte. Den socialistiske fremtidsstat kunde ikke gjen-
nemføres uten kvinnens medvirkning. Organisasjonen krevde
store pengeoffer og stadig fravær av arbeideren, og hustruen
vilde ikke forstå dette om hun ikke var blitt begeistret for social-
ismen og forstod at det var gjennem den hun og hennes skulde
opnå en plass i solen. Man måtte få hele familien til å delta 1
bevegelsen.
Meget tidlig blev arbeiderpartiets kvinner her hjemme truk-
ket inn i forenings- og organisasjonsarbeide. I 1882 opfordret
det annet norske arbeidermøte i Trondheim arbeidersamfun-
dene til å gi kvinnelige medlemmer, gifte eller ugifte, stemme-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
